Parafilosofi

Du trodde kanskje at filosofi var en samling av tildels motstående tankeretninger som ikke hadde en alternativ motpart? Dette er syntetisk a priori kunnskap som du burde ha erkjent. Parafilosofi er en arena for all ukritisk tenkning som bryter med utdatert tankegods, eksempelvis logisk tenkning, saklig argumentasjon og bevisførsel.

Parafilosofiens egenart

Metafysikk

Det parafilosofisk-metafysisiske standpunktet er at virkeligheten kun kan eksistere dersom en ikke er i stand til å erkjenne den. Dersom en bevisst entitet blir i stand til å erkjenne et element av virkeligheten, vil virkeligheten øyeblikkelig forandre seg, og erkjennelsen blir dermed umulig å bevise at er sann.

Epistemologi

Konsekvensen av det metafysiske standpunktet til parafilosofene, er at erkjennelsen av kunnskap er mulig, men bare dersom kunnskapen er fullstendig feil. Et problem med dette standpunktet er at dersom påstanden er sann, har en også erkjent en kunnskap om verden som er sann, og da må påstanden være usann.

Det var først Oscillates som fant løsningen på dette problemet: For hver gang en tenker over sannhetsverdien i spørsmålet om sann kunnskap, og kommer fram til en konklusjon om hvorvidt sann kunnskap er mulig, vil virkeligheten til en hver tid stille seg motsatt av konklusjonen ens. Dersom tilstrekkelig mange bevisste entiteter tenker på dette samtidig, vil virkeligheten svinge så fort, at virkeligheten både må være sann og usann samtidig. Det er denne teorien som er grunnlaget for moderne fysikks strengteori.

Ocsillates' læresetning følger av dette: "Det er kun mulig å erkjenne kunnskap som er 50 % sann og usann samtidig, verken mer eller mindre."

Etikk

I følge parafilosofien er moralsk handling umulig. Dersom en bevisst entitet følger en moral, er det mange muligheter:

• En vil utføre handlinger kun på basis av å maksimere egne goder. Da er en egoist.
• Eller så vil en følge en moral på grunn av press fra utsiden. En vil bare følge reglene for å unngå problemer, og handlingsmønsteret kan derfor sees på som kun et middel for å passe på seg selv. Da er en feig.
• Eller så følger en moralen fordi en faktisk mener at den er god. Da vil en enten handle godt for å oppnå belønning (f.eks. å komme inn i himmelen), eller så vil en handle godt på grunn av handlinga i seg selv; og dermed er en selvgod.

Ergo er moralsk handling uten egoisme, feighet eller selvgodhet umulig.