Forskjell mellom versjoner av «Kapellan»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Så blir prestene ledet inn i [[kirkeskipet]] og tar plass i hver sin sektor innenfor alterringen. | Så blir prestene ledet inn i [[kirkeskipet]] og tar plass i hver sin sektor innenfor alterringen. | ||
| − | Presten med lengst erfaring begynner med å kaste en hellig ball ned i gulvet og rope navnet til en av de andre prestene før han hopper over alterringen og løper nedover midtgangen. Den som ble utfordret forsøker å gripe ballen, og roper ''stopp!'', hvorpå den andre presten stopper og blir stående. Utfordreren skal så kaste ballen og forsøke å treffe den andre. Hvis han treffer, skal han, med begge bena plassert innenfor sin sektor, dele den andres sektor i to og overta den delen han kan rekke fra sitt område. Dersom han ikke treffer med ballen, er det den andre presten som kan tegne nye grenser. | + | Presten med lengst erfaring begynner med å kaste en hellig ball ned i gulvet og rope navnet til en av de andre prestene før han hopper over alterringen og løper nedover midtgangen. Den som ble utfordret forsøker å gripe ballen, og roper ''stopp!'' (jf. §3 i [[Arbeidsmøljeloven]]), hvorpå den andre presten stopper og blir stående. Utfordreren skal så kaste ballen og forsøke å treffe den andre. Hvis han treffer, skal han, med begge bena plassert innenfor sin sektor, dele den andres sektor i to og overta den delen han kan rekke fra sitt område. Dersom han ikke treffer med ballen, er det den andre presten som kan tegne nye grenser. |
Etterpå er det presten med nest lengst erfaring sin tur til å kaste ballen og utfordre. | Etterpå er det presten med nest lengst erfaring sin tur til å kaste ballen og utfordre. | ||
Revisjonen fra 10. apr. 2020 kl. 21:14
Du trodde kanskje at en kapellan var en prest med ansvar for spesielle tjenester innenfor en menighet? Det er ikke helt riktig. Kapellan er egentlig navnet på seremonien som utføres for å fordele ansvarsområder mellom prester i menigheten.
Bakgrunn
Jo flere prester det er tilknyttet én menighet, desto mer søl. For å unngå presteslagsmål har Den norske kirke utviklet en liturgisk seremoni for fordeling av ansvar mellom prestene.
Fordeling av ansvarsområder
Domprosten strør først vigslet sand innenfor hele alterringen. Dersom vigslet sand ikke er tilgjengelig, kan oppsmuldrede nattverdsoblater brukes. Så går han langsomt rundt alterringen i solens retning og legger ut brikker med de ulike ansvarsområdene langs kanten av alterringen. Deretter tegner han streker i sanden og deler opp alterringen i like store områder, ett til hver prest.
Så blir prestene ledet inn i kirkeskipet og tar plass i hver sin sektor innenfor alterringen. Presten med lengst erfaring begynner med å kaste en hellig ball ned i gulvet og rope navnet til en av de andre prestene før han hopper over alterringen og løper nedover midtgangen. Den som ble utfordret forsøker å gripe ballen, og roper stopp! (jf. §3 i Arbeidsmøljeloven), hvorpå den andre presten stopper og blir stående. Utfordreren skal så kaste ballen og forsøke å treffe den andre. Hvis han treffer, skal han, med begge bena plassert innenfor sin sektor, dele den andres sektor i to og overta den delen han kan rekke fra sitt område. Dersom han ikke treffer med ballen, er det den andre presten som kan tegne nye grenser.
Etterpå er det presten med nest lengst erfaring sin tur til å kaste ballen og utfordre.
Seremonien fortsetter inntil alle prestene har utført tre runder. Da går Domprosten en runde rundt alterringen mot solens retning mens han utnevner ansvarsområder til prestene etter hvilke områder de nå innehar.
Ettersom utdelingen av ansvarsområder i en menighet ofte medfører interne konflikter, har man utviklet et eget teorifelt for å beskrive spenningene prestene imellom. Denne obserberbare overflatespenningen omtales i liturgiske termer som kapellankrefter.
| Visste du at ... |
|---|
|