Forskjell mellom versjoner av «Tysterforskriften»
m |
|||
Linje 16: | Linje 16: | ||
=== $ 4-1 Flatulens i heis === | === $ 4-1 Flatulens i heis === | ||
<blockquote>Den som først er fisen var, den er fisens rette far.</blockquote> | <blockquote>Den som først er fisen var, den er fisens rette far.</blockquote> | ||
+ | |||
+ | === $ 5-2 Sladrehank === | ||
+ | <blockquote>[[Sladder-Hank|Sladrehank]] skal sjøl ha bank.</blockquote> | ||
+ | |||
+ | |||
+ | == Kjente saker == | ||
+ | Så langt har '''tysterforskriften''' ikke blitt prøvd i norsk rettsvesen, da ingen har tipset [[påtalemyndighetene]] om noen forhold som angår bestemmelsene i forskriften. | ||
+ | |||
[[Kategori: Rettsvitenskap]] | [[Kategori: Rettsvitenskap]] |
Revisjonen fra 10. apr. 2020 kl. 20:41
Forskrift om ansvarliggjøring av tystere (tysterforskriften) er en forskrift med hjemmel i janteloven.
Formål og virkemåte
Tysterforskriften har som formål å hindre tysting. Forskriftens virkemåte er at personen som tyster stilles juridisk ansvarlig for forholdet det tystes om.
Områder påvirket av forskriften
Paragrafen gjelder ikke bare fagområder direkte knyttet til tysting, men også forhold med lignende sosiale mekanismer, der en person tar opp et tema som er underlagt en tabubestemmelse.
§ 2-2 Sekretærrolle i møter
Den som først nevner sekretærrollen i løpet av møtet, påtar seg med ytringen ansvaret for rollen i hele møtets varighet.
§ 3-3 Ansvar i borettslag
Den som tar opp et problem, stilles ansvarlig for å løse det.
$ 4-1 Flatulens i heis
Den som først er fisen var, den er fisens rette far.
$ 5-2 Sladrehank
Sladrehank skal sjøl ha bank.
Kjente saker
Så langt har tysterforskriften ikke blitt prøvd i norsk rettsvesen, da ingen har tipset påtalemyndighetene om noen forhold som angår bestemmelsene i forskriften.