Forskjell mellom versjoner av «Halvdan Sivertsen»
m |
|||
| Linje 184: | Linje 184: | ||
Du vet det e kemnern som vænta på svar,<br /> | Du vet det e kemnern som vænta på svar,<br /> | ||
men du vis ikke ansiktet i januar.<br /> | men du vis ikke ansiktet i januar.<br /> | ||
| − | Nei, du vænta | + | Nei, du vænta tell fristen e gådd ut om morran,<br /> |
og lar sinnet få vinn over tåran. | og lar sinnet få vinn over tåran. | ||
Revisjonen fra 26. des. 2016 kl. 10:59
Du trodde kanskje at du visste noe om Halvdan Sivertsen? Da vet du mer enn oss, for vi visste ikke at du visste noe om noe som helst.
Introduksjon
Halvdan Sivertsen er en norsk visesanger og låtskriver fra Bodø. Han er lillebroren til Heldan Sivertsen.
Gitarkameratene
Heldan Sivertsen hadde i barndommen suksess med musikkgruppen Sitarkameratene, som han startet med Storebjørn Nilsen og to andre kamerater. Halvdan og de andre småbrødrene startet Gitarkameratene som et motsvar til dette.
I Gitarkameratene har Halvdan rolle som visesanger og visepresident. Han hadde lenge et tett musikalsk samarbeid med Lillebjørn Nilsen. Når Halvdan skrev melodiene, skrev Lillebjørn viserefrengene - og viseversa.
Økonomi
Gjennom hele karrièren til Sivertsen er det ett tema som stadig kommer tilbake. Mange av sangene hans handler om penger, og de gir ofte et godt bilde på Sivertsens økonomiske status på skrivetidspunktet.
«Vi vil tjæne pænga»
I barndommen snakket Heldan og Halvdan mye om penger, og hvordan de skulle bli rike når de ble store.
Når du ser i lommeboka e det ingen spøk.
Det visla litt i øresus, og summen e en brøk.
Førr det som va av lommepænga, det e ut av værden nu.
Å-å-å! Skrækk og gru. Å huttetu.
(bu-bu-hu)Vi vil tjæne pænga, vi,
men grisk, det vil vi aldri bli.
Vi vil tjæne pænga, vi,
men grisk, det vil vi aldri bli.Du kan si farvel tell sparing, spinkinga ska vækk.
Førr vi ska tjæne ukelønn i pose og i sjækk.
Vi ska kjøp inn svænsk konfækt og sælg igjen med god margin.
Å-å-å! Med vanillin - og appelsin.Vi vil tjæne pænga, vi,
men grisk, det vil vi aldri bli.
Vi vil tjæne pænga, vi,
men grisk, det vil vi aldri bli.
«Pænga»
I ungdomstiden begynte brødrene å kjøpe og selge aksjer og senere å spekulere i eiendomsmarkedet, og tjente en periode godt på det.
Nu e det kjøp og salg igjen,
e kursen bra, kor ska den hen?
Vi tar en skål førr det som va,
førr pængetæft, førr «gje og ta».Førr alt som vi førrhandla om,
fra aksjepris tell eiendom.
Der kan vi se vårt eget svik:
vi e i færd med å bli rik.Førr hver gang vi møtes
gjør vi det bra.
Tjæna pænga førr livet -
sånne e gode å ha.
«Herlighetsvisa»
Mens det gikk best for dem, skrev Halvdan en vise til ære for børsen og dem selv.
Når børsen åpna mandag klokka åtte,
og du og æ har funne oss en skjærm,
og kursen stig før noen har førrstått det,
før børslokalet summa som en sværm.
Når vi har solgt tell flere hundre tusen,
mens andre svetta pænga som en foss.
Ingen e så god som vi da,
ingen e så god som oss.
«Eiendomsmægler på Karl Johan»
En dag Halvdan gikk i Oslo, ble han overtalt av en eiendomsmegler til å kjøpe en flott leilighet.
Æ så dæ i går på gata,
da byen lå kald og stor.
Æ så du va ny i gamet,
på et eiendomskontor.
Du bar et prospækt som lokka
med grafa og bilda i,
og i prospæktet lå din drøm
om en gang å få bli fri.Og du ga mæ en pris,
eiendomsmægler på Karl Johan.
Ingen får ta fra dæ
profitten dem lovte dæ,
og må drømmen du bær bli sann,
eiendomsmægler på Karl Johan.
«Pængemarsj fra Lødingen»
For å finansiere leiligheten, måtte Halvdan be banken om lån. Banken var i utgangspunktet skeptisk til betalingsevnen, men ga ham lån under tvil.
Først sa du nei, så sa du ja,
så sa du gjeldsslaven min!
Og æ står bankerott førr dæ, når det e ny tærmin.
Og pængemarsjen går, pængemarsjen går.
Den e håpløs i dag,
førr æ har ikke pænga til låneavdrag.Nei, æ har ikke pænga, æ har tulla dem bort.
Det strækk ikke tell, det blir førr smått iblant, førr lånet e så stort.
Økonomien e skjør, den kan knus og den kan knækk,
men førrbrukslån, det e ei løsning om du så sku sprækk.
Alle smålån, slå dem sammen, spar opp en slant.
Sælg nå'n møbla svart og sætt huset i pant.
Sætt huset i pant.Først sa du nei, så sa du ja,
så sa du gjeldsslaven min!
Og æ står bankerott førr dæ, når det e ny tærmin.
Og pængemarsjen går, pængemarsjen går.
Den e håpløs i dag,
førr æ har ikke pænga til låneavdrag.
«Førr å leve»
Heldan og Halvdan skilte etter hvert lag, og lillebror måtte ta aksjevalgene på egenhånd, som viste seg å ikke være like enkelt. Han legger ikke skjul på at han ser opp til broren sin, og han forsøkte lenge å leve opp til hans levestandard.
Mens æ må vænne mæ til en ny kostnadsnorm,
og alt va bedre før,
så kommer kemnern, gjelda e helt enorm,
samme ka æ gjør.
Ja, gjelda når mæ helt tell øran,
og huseiern har slamra døran.Men førr å leve som du
må æ låne, må æ låne.
Førr å leve som du
må æ låne nu.
«Nu e det utløpstid»
Halvdan hadde tidvis et varierende forhold til banken sin.
Bankkonti, bankkonti, bankkonti.
Bankkonti med utløpstid, utløpstid.
Bankkonti, bankkonti, bankkonti.
Bankkonti må utebli, utebli.Banken min e blitt så rar,
han spis opp pængan æ ska spar.
Han va så liten og så snill.
Han va så tam, nu e han vill.Banken e en katedral
førr pænga æ ska nedbetal.
Krona svarte, kvite, grå,
her får dem sitt, her får dem stå.Å oh å, nu e det utløpstid.
Å oh å, æ så lykkelig.
Å oh å, nu e det utløpstid.
Å oh å, æ e ulykkelig.
«Ti tusen sparekrona»
Etter hvert som gjelden bygde seg opp, slet han med å betjene lån og fordringer.
Æ hadde ti tusen sparekrona,
BMW på forbrukslån,
og frykt førr at bobla sku sprækk.
Æ hadde gjeld opp tell øran, men æ
håpa jo å stig i lønna
førr å få kemneran vækk.
«Nordaførr gjeldsgrænsa»
Det samme temaet gjentar seg i flere av visene hans fra denne tiden.
Alt det du vet om e kemnern som tappa dæ tom
og banken som vet den har vunne.
Du har tv-en og tankan, dæ sjøl og et rom,
førr pængan har levd og forsvunne.
Du vet det e kemnern som vænta på svar,
men du vis ikke ansiktet i januar.
Nei, du vænta tell fristen e gådd ut om morran,
og lar sinnet få vinn over tåran.Joda, du vet du har venna som gjør det bra,
men pænga e tøngre å spør om.
Du e ensom og hjelpelaust pængelæns da,
det e mye du ønska å gjør om.
Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,
så håpa du heller at nå'n banka på.
Lange daga med stillhet blir din fellesnævner,
men den som banka på, han e jo kemner.
«Labbetuss har børstap»
Til slutt fant Halvdan en syndebukk for sine dårlige aksjehandler.
Av alle aksja æ har handla e mange vældig fin.
Men én av dem skal du få æra førr, ja den e din.Hurra førr dæ i dag!
Hurra førr dæ i dag!Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!Når du har tapt hundre tusen, e du ganske stor.
Han Labbetuss, han e den største børstapern på jord.Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!
Han Labbetuss har børstap!
«I Mummidalen»
Da tv-serien om Mummitrollet skulle vises på norsk fjernsyn, ble Sivertsen spurt om å skrive kjenningsmelodien. Sangen ble benyttet på de første sendingene, men ble snart erstattet av en norsk oversettelse av den japanske versjonen.
Sivertsens versjon gikk i glemmeboka etter at de originale opptakene forsvant, men sangteksten ble publisert i en sangbok i 2013.
Det va i Mummidal førr ikke lenge sia,
han Labbetuss va med på tur.
Da han fekk ferten av en villsau oppi lia[1]
ble æ en sliten trubadur.Æ holdt i bandet mens han dro mæ gjennom græsset
mot et blått hus i silhuætt.
Da æ fekk børsta av mæ græsstustan og stresset
ble æ så kvit som et skjelætt.Der va det ti tusen hattifnatta,
Snusmumrik og Mummipappa,
Snorkfrøken, Mumrik og My.Der va Hemulen og Mummimamma,
Snorken, Sniff og Isdronninga,
Ja, til og med Erik Bye.Mamama papapa mamama
Mamama pa
Mamama papapa
Pa pa ma
- ↑ Halvdan har senere fortalt at det trolig var et Mummitroll han så i lia.
| Visste du at ... |
|---|
|