Forskjell mellom versjoner av «Tidsbank»

Revisjonen fra 23. aug. 2016 kl. 05:40

Du trodde kanskje at du bare kunne sette penger i banken? Da har du aldri vært hos en tidsbank.

Innledning

En tidsbank er en institusjon som tar imot innskudd og utsteder kreditt i form av tidsenheter. Dersom du har overskudd av tid i en periode, kan du sette av litt tid i banken, som senere kan hentes ut når du har behov for litt ekstra tid. Tilsvarende kan du låne litt tid av banken dersom du for eksempel har en viktig deadline å nå, og betale banken tilbake senere.

Innskudd

En innskuddskonto i en tidsbank fungerer på tilsvarende måte som hos en finansiell bank, ved at banken holder styr på saldoen din, som ved årsskiftet justeres med en rentesats.

Sett at du første januar innser at du ikke har noe fornuftig å fylle måneden med. Du setter derfor 31 dager i tidsbanken. Denne banken gir 3 % årlig rente. I en finansiell bank ville saldoen ved neste årsskifte være <m>a_1=a_0 \cdot \left( 1+r \right)</m>, der a₀ og a₁ er saldo før og etter, og r er rentesatsen. I dette tilfellet ville vi fått <m>a_1=31 \cdot \left( 1+0,03 \right)=31,93</m>. I en tidsbank er det én ting til å ta hensyn til. Siden du satte 31 dager inn på konto, har det ikke gått et fullt bankår siden innskuddet. Vi må derfor justere renteperioden i formelen: <m>a_1=a_0 \cdot \left( 1 + r \right)^{p / p_0}</m>, der p og p₀ er henholdsvis justert periode og et fullt bankår. Vi får da <m>a_1=31 \cdot \left( 1 + 0,03 \right)^{334/365}=31,85</m> dager. Du får altså litt mindre rente siden det har gått kortere tid siden innskuddet.

Uttak

Når du har spart opp litt tid i banken og ønsker å hente ut noen dager, kan du gjøre et uttak. Hvis du ønsker å få utbetalt 7 dager, reduseres saldoen din tilsvarende. Gjenstående beløp på kontoen får da 7 dager ekstra renteperiode det året.

Rentes rente

Rentes rente oppstår når rente legges til saldoen på et innskudd slik at den tillagte renten også vil forrentes. Dersom du har 50 dager på konto til 4 % rente, vil du etter ett år få to dager i rente, og saldoen din er 52 dager. Neste år får du rente ikke bare på de opprinnelige 50 dagene, men også de to rentedagene. Etter 20 år vil det opprinnelige beløpet ha steget til hele 109,6 dager.

Lån

På samme måte som andre banker, tilbyr tidsbanker lån. Utlånsrenten er normalt mye høyere enn innskuddsrenten; i skrivende stund ligger den i størrelsesorden 15-20 %.

Sett at du har en deadline 1. september. Du har ingen mulighet til å bli ferdig innen fristen, og beregner at du behøver 30 dager ekstra for å bli ferdig. 30. august får du innvilget et lån på 30 dager. Du gjør jobben din ferdig og leverer i tide. Når 1. september kommer, hvis du ikke har annet du må gjøre den måneden, kan du betale tilbake den lånte perioden. I praksis har det bare gått 1 dag, men siden du fikk utbetalt 30 dager, har det gått 31 bankdager siden du tok opp lånet. Med 17 % rente må du da betale tilbake <m>a_1=30 \cdot \left( 1 + 0,17 \right)^{31/365}=30,40</m> dager.

Leve på lånt tid

Mange, spesielt kvinner, opplever det som ubehagelig å bli gammel. Et populært produkt hos mange tidsbanker er derfor 29-årspakken. Dette er et lån på 365 dager som du får utbetalt dagen før man fyller 30 år. På denne måten kan man utsette alderdommen og leve i 20-årene litt lenger. Problemet kommer selvfølgelig når det har gått et år til. Med 17 prosent rente har de 365 dagene økt til 427. For å unngå å bli 30, låner man 365 dager til, slik at saldoen nå viser -792 dager. Etter fire år innser man kanskje at man ikke kan fortsette slik i det uendelige, og bestemmer seg for å betale tilbake lånet. For å komme i null må man da betale tilbake hele seks år, slik at reell alder er 36 år når man i utgangspunktet skulle ha vært 34. Dersom man skulle tviholde på 29-årspakken helt til man blir 39, slik mange gjør, vil reell alder være hele 51. Dette forklarer hvordan mange som tilsynelatende holder seg evig unge, plutselig over natten ser ut til å bli gamle.

Man kan ikke lure tidsbanken ved å låne dager for å leve evig. Man vet ikke hvor lang tid man har igjen, og en fare ved å leve på lånt tid er at man risikerer å låne flere dager enn man har igjen på kredittgrensen. Straks man låner en dag utover det man er tilmålt, såkalt dødtid, er det slutt. Da blir man begjært konkurs av tidsbanken.

Nedbetaling

Mange tidsbanker tilbyr bedre rente på lån dersom man binder seg til en nedbetalingsavtale. Tradisjonelt finnes det to typer avtaler: serielån og annuitetslån. Serielånet innebærer at man betaler ned det samme avdraget hver termin, slik at rentene, og derfor også terminbeløpet, er størst i begynnelsen. Annuitetslån, som er mest populært, innebærer at man betaler det samme terminbeløpet hver termin.

Sett at man ønsker en måned ferie. Man hører med banken og får innvilget 30 dager ferie til 12 % rente. Man bestemmer seg for en nedbetalingsperiode på fire år, med årlige terminer.

Velger man et serielån, er terminbeløpet første år avdraget på 7.5 dager, pluss renten for første år, som er 12 % av 30 dager. Totalt blir det 11.1 dager. Det siste året er gjelden bare 7.5 dager, og terminbeløpet blir 7.5 dager pluss 12 % av 7.5 dager, totalt 8.4 dager. Totalt har man betalt 39 dager.

Dersom man velger et annuitetslån, beregnes terminbeløpet med formelen <m>T=a \cdot r \cdot \frac{ \left( 1+r \right) ^{n}}{ \left( 1+r \right)^{n}-1 }</m>, der T er terminbeløpet og n er antall terminer i nedbetalingsperioden. I vår tilfelle blir dette <m>T=30 \cdot 0.12 \cdot \frac{ \left( 1+0.12 \right) ^{4}}{ \left( 1+0.12 \right)^{4}-1 }=9.87</m> dager. Man betaler altså fire like terminbeløp på 9.87 dager, og har totalt betalt 39.5 dager.

Midtlivskrise

{{#if:Midtlivskrise|

{{#if:Midtlivskrise|{{#if:|Utdypende artikler:|Utdypende artikkel:}} Midtlivskrise{{#if:|, [[{{{2}}}]] og [[{{{3}}}]]|{{#if:| og [[{{{2}}}]]}}}}|}}{{#if:|{{#if:Midtlivskrise|. |}}|}}{{#if:|Se også: [[{{{seogså}}}]]|}}

|}}

En konsekvens av renter på lån og innskudd er at den nærmeste tiden blir mer verdt enn den fjerne fremtiden. Dette oppleves som om tiden går raskere for hvert år livet gjennom, og kalles tidsinflasjon. I praksis medfører dette at hovedtyngden av livet forskyves mot begynnelsen, slik at midtlivskrisa kan komme allerede i tenårene.

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Man kan ikke lure tidsbanken ved å låne dager for å leve evig. Man vet ikke hvor lang tid man har igjen, og en fare ved å leve på lånt tid er at man risikerer å låne flere dager enn man har igjen på kredittgrensen. Straks man låner en dag utover det man er tilmålt, såkalt ''dødtid'', er det slutt. Da blir man begjært konkurs av tidsbanken.
+== Nedbetaling ==
+Mange tidsbanker tilbyr bedre rente på lån dersom man binder seg til en nedbetalingsavtale. Tradisjonelt finnes det to typer avtaler: serielån og annuitetslån. Serielånet innebærer at man betaler ned det samme avdraget hver termin, slik at rentene, og derfor også terminbeløpet, er størst i begynnelsen. Annuitetslån, som er mest populært, innebærer at man betaler det samme terminbeløpet hver termin.
+Sett at man ønsker en måned ferie. Man hører med banken og får innvilget 30 dager ferie til 12 % rente. Man bestemmer seg for en nedbetalingsperiode på fire år, med årlige terminer.
+Velger man et serielån, er terminbeløpet første år avdraget på 7.5 dager, pluss renten for første år, som er 12 % av 30 dager. Totalt blir det 11.1 dager. Det siste året er gjelden bare 7.5 dager, og terminbeløpet blir 7.5 dager pluss 12 % av 7.5 dager, totalt 8.4 dager. Totalt har man betalt 39 dager.
+Dersom man velger et annuitetslån, beregnes terminbeløpet med formelen <m>T=a \cdot r \cdot \frac{ \left( 1+r \right) ^{n}}{ \left( 1+r \right)^{n}-1 }</m>, der ''T'' er terminbeløpet og ''n'' er antall terminer i nedbetalingsperioden. I vår tilfelle blir dette <m>T=30 \cdot 0.12 \cdot \frac{ \left( 1+0.12 \right) ^{4}}{ \left( 1+0.12 \right)^{4}-1 }=9.87</m> dager. Man betaler altså fire like terminbeløp på 9.87 dager, og har totalt betalt 39.5 dager.
 == Midtlivskrise ==