Forskjell mellom versjoner av «Fugler»
m |
|||
Linje 148: | Linje 148: | ||
| Latvisk | | Latvisk | ||
|} | |} | ||
+ | |||
+ | == Konklusjoner == | ||
+ | |||
+ | For denne analysen antar vi at verdien av en type fugl på et gitt sted er konstant i alle kulturer, og tilsvarende at alle steder, som ''i hånden'', ''på taket'' osv. har samme verdi i alle kulturer. Vi kan da sette opp følgende modell for verdi av fugler: | ||
+ | |||
+ | <m>n_i\cdot a_i\cdot b_i=n_j\cdot a_j\cdot b_j</m> | ||
+ | |||
+ | der ''n'', ''a'' og ''b'' er henholdsvis antall, fugleart og sted i de ulike uttrykkene, og ''i'' og ''j'' er to vilkårlig valgte uttrykk. | ||
+ | |||
+ | Siden de fleste av uttrykkene er ulikheter, er det vanskelig å trekke konklusjoner. Som er forenkling antar vi at man egentlig mener ''større eller lik'', og vi tolker det i retning ''er lik''. Dette er en gyldig antakelse fordi uttrykkene har utviklet seg over lang tid, og det vil derfor ha blitt en stadig raffinering av uttrykkene, slik at man over tid har strukket ulikheten til det lengste observerte. | ||
+ | |||
+ | To av uttrykkene, som omtaler fugler i skogen og i luften, finnes i ulike varianter med forskjellige tallverdier i ulikheten. Vi velger derfor uttrykkene med de strengeste ulikhetene, slik at de er gjeldende for alle. | ||
+ | |||
+ | Det eneste uttrykket som inneholder en likhet, er det engelske ''a bird in the hand is worth two in the bush'', og likeverdige uttrykk på andre språk. Siden dette er det eneste håndfaste vi har, velger vi ''fugl'' og ''hånd'' som referanser for ''a'' og ''b'', og setter dem til verdi 1. | ||
+ | |||
+ | Vi kan da sette inn uttrykket i formelen, og få: | ||
+ | |||
+ | <m>1\cdot 1\cdot 1=2\cdot 1\cdot b_j</m>, | ||
+ | som løst for verdien av ''b<sub>j</sub>'' gir ''busk'' en verdi av 0,5. | ||
+ | |||
+ | Tilsvarende kan vi gjøre for alle de andre uttrykkene som inneholder fugler i hånden, og få følgende rangering av steder: | ||
+ | |||
+ | {| class="wikitable" | ||
+ | |- | ||
+ | ! Sted | ||
+ | ! Verdi | ||
+ | |- | ||
+ | | Hånd || 1 | ||
+ | |- | ||
+ | | Busk || 0,5 | ||
+ | |- | ||
+ | | Tre || 0,5 | ||
+ | |- | ||
+ | | Gren || 0,5 | ||
+ | |- | ||
+ | | Tak || 0,1 | ||
+ | |- | ||
+ | | Skog || 0,1 | ||
+ | |- | ||
+ | | Luft || 0,001 | ||
+ | |} | ||
+ | |||
+ | Vi har dessverre ingen uttrykk med en direkte sammenligning av en generell fugl og andre fuglearter, men vi har tre uttrykk som relaterer spurver med duer og ørner. | ||
+ | |||
+ | Hvis antar at en spurv er en standardfugl, får vi følgende rangering av fugler: | ||
+ | |||
+ | {| class="wikitable" | ||
+ | |- | ||
+ | ! Art | ||
+ | ! Verdi | ||
+ | |- | ||
+ | | Spurv || 1 | ||
+ | |- | ||
+ | | Due || 10 | ||
+ | |- | ||
+ | | Ørn || 1000 | ||
+ | |} | ||
+ | |||
{{Vissteduat| | {{Vissteduat| |
Revisjonen fra 8. jan. 2016 kl. 12:23
Du trodde kanskje at det var bedre med en fugl i hånden enn ti på taket? Da har du en veldig språkspesifikk verdiforståelse. Filosofiske ornitologer i ulike deler av verden har ikke klart å enes om en matematisk modell for verdien av fugler basert på antall og plassering.
Antall | Fugl | Sted | <=> | Antall | Fugl | Sted | Språk |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | fugl | i hånden | > | 10 | fugler | på taket | Norsk |
1 | fugl | i hånden | = | 2 | fugler | i busken | Engelsk, finsk, portugisisk |
1 | fugl | i hånden | > | 2 | fugler | i skogen | Islandsk |
1 | fugl | i hånden | > | 10 | fugler | i skogen | Mandarin |
1 | fugl | i hånden | > | 2 | fugler | i luften | Nederlandsk |
1 | fugl | i hånden | > | 100 | fugler | i luften | Spansk |
1 | fugl | i hånden | > | 1000 | fugler | i luften | Maltesisk |
1 | fugl | i hånden | > | 2 | fugler | i treet | Hebraisk |
1 | spurv | i hånden | > | 1 | due | på taket | Tysk, Polsk, estisk |
1 | spurv | i hånden | > | 1 | due | på grenen | Serbisk |
1 | spurv | i hånden | > | 1 | ørn | i luften | Russisk |
1 | spurv | i dag | > | 1 | stortrappe | i morgen | Ungarsk |
1 | egg | i dag | > | 1 | høne | i morgen | Italiensk |
1 | due | i bur | > | 1 | måltrost | på grenen | Italiensk |
1 | eikenøtt | i hånden | > | 1 | tiur | i treet | Latvisk |
Konklusjoner
For denne analysen antar vi at verdien av en type fugl på et gitt sted er konstant i alle kulturer, og tilsvarende at alle steder, som i hånden, på taket osv. har samme verdi i alle kulturer. Vi kan da sette opp følgende modell for verdi av fugler:
<m>n_i\cdot a_i\cdot b_i=n_j\cdot a_j\cdot b_j</m>
der n, a og b er henholdsvis antall, fugleart og sted i de ulike uttrykkene, og i og j er to vilkårlig valgte uttrykk.
Siden de fleste av uttrykkene er ulikheter, er det vanskelig å trekke konklusjoner. Som er forenkling antar vi at man egentlig mener større eller lik, og vi tolker det i retning er lik. Dette er en gyldig antakelse fordi uttrykkene har utviklet seg over lang tid, og det vil derfor ha blitt en stadig raffinering av uttrykkene, slik at man over tid har strukket ulikheten til det lengste observerte.
To av uttrykkene, som omtaler fugler i skogen og i luften, finnes i ulike varianter med forskjellige tallverdier i ulikheten. Vi velger derfor uttrykkene med de strengeste ulikhetene, slik at de er gjeldende for alle.
Det eneste uttrykket som inneholder en likhet, er det engelske a bird in the hand is worth two in the bush, og likeverdige uttrykk på andre språk. Siden dette er det eneste håndfaste vi har, velger vi fugl og hånd som referanser for a og b, og setter dem til verdi 1.
Vi kan da sette inn uttrykket i formelen, og få:
<m>1\cdot 1\cdot 1=2\cdot 1\cdot b_j</m>, som løst for verdien av bj gir busk en verdi av 0,5.
Tilsvarende kan vi gjøre for alle de andre uttrykkene som inneholder fugler i hånden, og få følgende rangering av steder:
Sted | Verdi |
---|---|
Hånd | 1 |
Busk | 0,5 |
Tre | 0,5 |
Gren | 0,5 |
Tak | 0,1 |
Skog | 0,1 |
Luft | 0,001 |
Vi har dessverre ingen uttrykk med en direkte sammenligning av en generell fugl og andre fuglearter, men vi har tre uttrykk som relaterer spurver med duer og ørner.
Hvis antar at en spurv er en standardfugl, får vi følgende rangering av fugler:
Art | Verdi |
---|---|
Spurv | 1 |
Due | 10 |
Ørn | 1000 |
Visste du at ... |
---|
|