Forskjell mellom versjoner av «Lunefugl»
m |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Du trodde kanskje at fuglearten het | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at fuglearten het «lundefugl» og tilhørte alkefamilien? Det er feil. Den heter '''lunefugl''' og tilhører alkofamilien.</onlyinclude> |
== Utseende og atferd == | == Utseende og atferd == | ||
| − | [[Lunefugl]]en er en sort og hvit fugl med rødt nebb som har sitt naturlige tilholdssted i Nord-Atlanteren. | + | [[Lunefugl]]en er en sort og hvit [[fugler|fugl]] med rødt nebb som har sitt naturlige tilholdssted i Nord-Atlanteren. |
| − | Rødfargen på nebbet skyldes rhinophyma forårsaket av stort | + | Rødfargen på nebbet skyldes [[rhinophyma]] forårsaket av stort [[alkohol]]inntak. Lunefuglens kosthold består nemlig i stor grad av [[mannskitknapper|nedfallsbær]], og fuglene skal foretrekke bærene når de er gjærede. |
| − | Slutten av august er høytid for gjærede bær, og ofte kan man se skarer av | + | Slutten av august er høytid for gjærede [[bærekraft|bær]], og ofte kan man se skarer av lunefugler som kommer inn over land og lager bråk. Andre alkofugler som [[bakfugl]] og [[sørpefugl]] er også kjent for denne atferden. |
| − | Disse ornitologiske harryturene sies å ha vært inspirasjon for | + | Disse [[filosofisk ornitologi|ornitologiske]] harryturene sies å ha vært inspirasjon for Hitchcocks filmatisering av Vesaas' ''Fuglane'', da han hadde observert et av raidene i [[Boston]] i ly av en søppelbøtte i en bakgate. |
== Rødlistestatus == | == Rødlistestatus == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
På midten av 1900-tallet var lunefuglen nær utryddet i den vestlige delen av Atlanterhavet etter en massiv nedslakting som begynte under depresjonen. Jakten skjedde dels for å hindre skadene fuglene gjorde i de amerikanske storbyene, men også fordi man hadde funnet ut at man kunne utvinne alkoholen i fuglenes blod ved destillasjon. | På midten av 1900-tallet var lunefuglen nær utryddet i den vestlige delen av Atlanterhavet etter en massiv nedslakting som begynte under depresjonen. Jakten skjedde dels for å hindre skadene fuglene gjorde i de amerikanske storbyene, men også fordi man hadde funnet ut at man kunne utvinne alkoholen i fuglenes blod ved destillasjon. | ||
| − | Etter som velstanden i Nord-Amerika steg og man dessuten fant ut at det også gikk an å produsere alkohol ved å blande eddik og filtrert råolje falt markedet for lunejakt. I dag er menneskelig inngripen i fuglens habitat en sjeldenhet, og lunefuglens største fare ser ut til å være eget alkoholforbruk. | + | Etter som velstanden i Nord-Amerika steg og man dessuten fant ut at det også gikk an å produsere alkohol ved å blande eddik og filtrert råolje, falt markedet for lunejakt. I dag er menneskelig inngripen i fuglens habitat en sjeldenhet, og lunefuglens største fare ser ut til å være eget alkoholforbruk. I noen tilfeller ser det ut til at alkohol kan endre genekspresjonen i fuglens hormonsystem som får lunefuglen til å ligne mer på sin nære slektning [[bakfugl|bakfuglen]]. |
[[Category:Zoologi]] | [[Category:Zoologi]] | ||
[[Category:Miljø]] | [[Category:Miljø]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. sep. 2017 kl. 08:46
Du trodde kanskje at fuglearten het «lundefugl» og tilhørte alkefamilien? Det er feil. Den heter lunefugl og tilhører alkofamilien.
Utseende og atferd
Lunefuglen er en sort og hvit fugl med rødt nebb som har sitt naturlige tilholdssted i Nord-Atlanteren.
Rødfargen på nebbet skyldes rhinophyma forårsaket av stort alkoholinntak. Lunefuglens kosthold består nemlig i stor grad av nedfallsbær, og fuglene skal foretrekke bærene når de er gjærede.
Slutten av august er høytid for gjærede bær, og ofte kan man se skarer av lunefugler som kommer inn over land og lager bråk. Andre alkofugler som bakfugl og sørpefugl er også kjent for denne atferden.
Disse ornitologiske harryturene sies å ha vært inspirasjon for Hitchcocks filmatisering av Vesaas' Fuglane, da han hadde observert et av raidene i Boston i ly av en søppelbøtte i en bakgate.
Rødlistestatus
På midten av 1900-tallet var lunefuglen nær utryddet i den vestlige delen av Atlanterhavet etter en massiv nedslakting som begynte under depresjonen. Jakten skjedde dels for å hindre skadene fuglene gjorde i de amerikanske storbyene, men også fordi man hadde funnet ut at man kunne utvinne alkoholen i fuglenes blod ved destillasjon.
Etter som velstanden i Nord-Amerika steg og man dessuten fant ut at det også gikk an å produsere alkohol ved å blande eddik og filtrert råolje, falt markedet for lunejakt. I dag er menneskelig inngripen i fuglens habitat en sjeldenhet, og lunefuglens største fare ser ut til å være eget alkoholforbruk. I noen tilfeller ser det ut til at alkohol kan endre genekspresjonen i fuglens hormonsystem som får lunefuglen til å ligne mer på sin nære slektning bakfuglen.