Forskjell mellom versjoner av «Finsk-ugrisk»
m |
m |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>Du trodde kanskje at språk som finsk, ungarsk, estisk og nordsamisk var '''finsk-ugriske''' språk? Det er faktisk ikke riktig. De er i realiteten finsk-griske.</onlyinclude> | <onlyinclude>Du trodde kanskje at språk som finsk, ungarsk, estisk og nordsamisk var '''finsk-ugriske''' språk? Det er faktisk ikke riktig. De er i realiteten finsk-griske.</onlyinclude> | ||
| − | Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere | + | Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere [[eksportord]] enn importord. |
| − | Nyere forskning ved [[ | + | Nyere forskning ved [[Universitetet i Rælingsskaret]] viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket [[liturgi]] består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronasjer» fra norsk. |
Griske språk har tradisjonelt oppstått som handelsspråk mellom den finsk-ugriske språkstammen og andre [[indoeuropeisk]]e språkstammer. Muligheten for å [[Krypdyr|prute]] på griske språk er svært sparsom, da språkkonjunktursjonene ikke går i kjøperens favør. | Griske språk har tradisjonelt oppstått som handelsspråk mellom den finsk-ugriske språkstammen og andre [[indoeuropeisk]]e språkstammer. Muligheten for å [[Krypdyr|prute]] på griske språk er svært sparsom, da språkkonjunktursjonene ikke går i kjøperens favør. | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2018 kl. 10:12
- Må ikke forveksles med Finns kugris.
Du trodde kanskje at språk som finsk, ungarsk, estisk og nordsamisk var finsk-ugriske språk? Det er faktisk ikke riktig. De er i realiteten finsk-griske.
Den finsk-ugriske språkfamilien har blitt betegnet ugrisk fordi det var gjengs oppfatning at disse språkene ikke lånte mange ord fra andre språk, og hadde flere eksportord enn importord.
Nyere forskning ved Universitetet i Rælingsskaret viser at det er riktig at språkene ikke har mange låneord, men det er bare fordi de ikke leverer ordene tilbake når de er ferdige med dem, slik at de i realiteten er stjeleord. De er også svært sparsomme med å låne ord til andre språk. Det litauisk-ugriske språket liturgi består faktisk utelukkende av stjeleord fra andre språk, blant annet to ord for snø som de har stjålet fra inuittisk, samt ord som «baluba», «drosjebil», «harnisk» og «kronasjer» fra norsk.
Griske språk har tradisjonelt oppstått som handelsspråk mellom den finsk-ugriske språkstammen og andre indoeuropeiske språkstammer. Muligheten for å prute på griske språk er svært sparsom, da språkkonjunktursjonene ikke går i kjøperens favør.