Forskjell mellom versjoner av «Skuddår»
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
På den samme tiden hadde [[evolusjon]]steorien begynt å få innpass i mange kretser, og diskusjonen raste omkring teoriens validitet og etiske grunnlag og konsekvenser, og ikke minst om den fortsatt var virksom i det industrialiserte samfunnet. | På den samme tiden hadde [[evolusjon]]steorien begynt å få innpass i mange kretser, og diskusjonen raste omkring teoriens validitet og etiske grunnlag og konsekvenser, og ikke minst om den fortsatt var virksom i det industrialiserte samfunnet. | ||
| − | Massemedienes skrekkscenarier og det påfølgende folkehysteriet tvang til slutt de amerikanske myndighetene til å gjøre tiltak. De hendelsene som skjedde | + | Massemedienes skrekkscenarier og det påfølgende folkehysteriet tvang til slutt de amerikanske myndighetene til å gjøre tiltak. De hendelsene som skjedde har vært gjenstand for voldsom neddyssing i all ettertid, og er fortsatt et av de store tabuene i amerikansk historie. |
| − | For å hanskes med den destruktive befolkningsveksten, bestemte | + | For å hanskes med den destruktive befolkningsveksten, bestemte Roosevelt-regjeringen at svært dramatiske aksjoner måtte til, såkalte «overbefolkningsforebyggende tiltak». I realiteten var dette rene massehenrettelser under nazistisk styre. De amerikanske nazistene, kalt ''jazzister'', var overbeviste om at moderne helsevesen og høy levestandard undergravet den menneskelige evolusjonen. De fryktet at de snart ville la ugunstige genetiske mutasjoner føre menneskearten mot undergangen. For å skjule mistanker om rasistiske holdninger og negativt syn på de svakere stilte ble de overbefolkningsforebyggende tiltakene brukt som dekke når «tilfeldig utvalgte» ble oppstilt og skutt for menneskehetens beste. |
Folket så på dette som redningen fra overpopulasjon, og få stilte spørsmål ved de etiske sidene. Avrettingene ble utført i slutten av februar hvert fjerde år, slik at man kunne evaluere resultatene mellom hver utrensking. Grunnen til at det ble opprettet en egen dato for henrettelsene var for å skjule sporene. Da den amerikanske staten senere ble stilt for krigsforbryterdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten var det lett å motbevise at ulovlige handlinger hadde foregått, fordi anklagene gjaldt henrettelser på et tidspunkt som offisielt ikke eksisterte. | Folket så på dette som redningen fra overpopulasjon, og få stilte spørsmål ved de etiske sidene. Avrettingene ble utført i slutten av februar hvert fjerde år, slik at man kunne evaluere resultatene mellom hver utrensking. Grunnen til at det ble opprettet en egen dato for henrettelsene var for å skjule sporene. Da den amerikanske staten senere ble stilt for krigsforbryterdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten var det lett å motbevise at ulovlige handlinger hadde foregått, fordi anklagene gjaldt henrettelser på et tidspunkt som offisielt ikke eksisterte. | ||
| − | Det er for øvrig dette kapittelet i USAs historie som har skapt den store motstanden mot å undervise evolusjonsteorien i amerikanske skoler. | + | Det er for øvrig dette kapittelet i USAs historie som har skapt den store motstanden mot å undervise evolusjonsteorien i amerikanske skoler. |
=== Til minne om Abraham Lincoln === | === Til minne om Abraham Lincoln === | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Da president Lincoln ble skutt i 1865 på grunn av sin slavefrigjøringspolitikk, var sorgen stor i Nordstatene. Borgerkrigen var over, men en elsket leder var borte. Det ble vedtatt av nykommende president Andrew Johnson at det hvert fjerde år, i sammenheng med presidentvalgene, skulle settes av en dag til å hedre Lincolns minne. | Da president Lincoln ble skutt i 1865 på grunn av sin slavefrigjøringspolitikk, var sorgen stor i Nordstatene. Borgerkrigen var over, men en elsket leder var borte. Det ble vedtatt av nykommende president Andrew Johnson at det hvert fjerde år, i sammenheng med presidentvalgene, skulle settes av en dag til å hedre Lincolns minne. | ||
| − | Det viste seg derimot vanskelig å bestemme hvilken dato minnesstunden skulle settes til. Det mest naturlige ville være Lincolns dødsdag, 15. april. Uheldigvis sammenfaller dette med Tax Day, innleveringsfristen for selvangivelsen, som ble innført med skatteloven fra 1861. En | + | Det viste seg derimot vanskelig å bestemme hvilken dato minnesstunden skulle settes til. Det mest naturlige ville være Lincolns dødsdag, 15. april. Uheldigvis sammenfaller dette med Tax Day, innleveringsfristen for selvangivelsen, som ble innført med skatteloven fra 1861. En samfunnsøkonomisk analyse viste at en slik markering denne dagen ville medføre et uforholdsmessig høyt antall for sent leverte selvangivelser, og de økonomiske og byråkratiske konsekvensene av dette kunne ikke rettferdiggjøres. |
Siden dødsdatoen var utilgjengelig for markering, og kommisjonen fant det uaktuelt å sette markeringen til noen annen av årets dager, lå det an til at minnesdagen ikke ville få noe offisielt stempel. Etter å ha studert kjennelsen fra kommisjonen, fant likevel en av presidentens advokater et smutthull. Kommisjonen hadde utelukket alle eksisterende dager, men nevnte ingenting om dager som ennå ikke eksisterte. En ny kommisjon ble satt i verk, og de vedtok at siden februar bare hadde 28 dager, kunne det opprettes en ny dag i slutten av denne måneden. Etter nye forhandlinger ble det til slutt vedtatt offentlig at den nye dagen, 29. februar, kun skulle gjelde i år med presidentvalg, altså hvert fjerde år. | Siden dødsdatoen var utilgjengelig for markering, og kommisjonen fant det uaktuelt å sette markeringen til noen annen av årets dager, lå det an til at minnesdagen ikke ville få noe offisielt stempel. Etter å ha studert kjennelsen fra kommisjonen, fant likevel en av presidentens advokater et smutthull. Kommisjonen hadde utelukket alle eksisterende dager, men nevnte ingenting om dager som ennå ikke eksisterte. En ny kommisjon ble satt i verk, og de vedtok at siden februar bare hadde 28 dager, kunne det opprettes en ny dag i slutten av denne måneden. Etter nye forhandlinger ble det til slutt vedtatt offentlig at den nye dagen, 29. februar, kun skulle gjelde i år med presidentvalg, altså hvert fjerde år. | ||
| − | I USA ble skuddårsdagen feiret med skuddsalver til minne om attentatet på presidenten. | + | I [[USA]] ble skuddårsdagen feiret med skuddsalver til minne om attentatet på presidenten. |
[[Kategori: Historie]] | [[Kategori: Historie]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. jan. 2016 kl. 10:39
Du trodde kanskje at skuddår hadde noe med kalenderens tilpasning til astronomien å gjøre? Da bør du prøve å tilpasse din kunnskap til virkeligheten. Det burde ha vært skuddpremier på sånne som deg.
Opprinnelse
Det hersker stor tvil om opprinnelsen til skuddåret, og flere troverdige teorier har gjort seg gjeldende. De tre viktigste nevnes her:
Gnagerjakt
En av de mest solide teoriene om opprinnelsen til skuddåret er gnagerjakten. Populasjonen av lemen svinger med en syklus på omtrent fire år. Mens de omringende årene har lave lemenbestander, er det hvert fjerde år enorme mengder lemen i fjellet.
Dette har man vært klar over til alle tider, og når bestanden var på toppen, samlet jegere seg i lag for å redusere bestanden av gnagere, som ble sett på som skadedyr. Hundretusener av lemen ble skutt hver sesong, og for å nyttiggjøre seg av fangsten - som det uavhengig av tilberedelsesmåte hersker bred enighet om at ikke er noen kulinarisk nytelse - ble lemenene flådd og skinnene brukt til produksjon av slirer, hatter, kåper, penisfutteraler, tupeer og løsbarter. Frem til fluesoppeksporten tok seg opp i vikingtiden var lemenskinn faktisk Norges viktigste eksportartikkel, og ifølge historiske kilder var alle Hannibals elefanter kledd i siste lemenmote da han krysset Alpene. Den periodiske lemenjakten ble etter hvert gjenstand for en lemenfestival, med en festbankett ved jaktstart i slutten av februar.
I de skandinaviske landene, der lemenjakten hadde sin hovedutbredelse, var kalenderen opprinnelig ikke basert på år, men på lemensyklusen. Den systematiske jakten påvirket syklusen så den alltid var akkurat fire år lang, og kalenderen hadde jaktstart som første dag i året. Etter som internasjonal påvirkning påtvang et mer standardisert kalendersystem, ga de skandinaviske landene til slutt etter og innførte den gregorianske kalenderen. Dette skjedde naturligvis ikke uten forhandlinger, og en av forutsetningene var at jaktstart - eller skuddårsdagen som den nå ble kalt - skulle inkluderes i kalenderen. Siden jaktstart bare fant sted hvert fjerde år fikk derfor februar en ekstra dag hvert skuddår.
Bremsing av befolkningsvekst
En annen troverdig forklaring på opphavet til skuddåret, stammer fra første halvdel av 1900-tallet, da man først begynte å merke effekten av befolkningsveksten. Den økte levestandarden hadde gjort at befolkningstallet økte raskt. Samtidig lå depresjonen over USA på 30-tallet, og folket var motløse, men desperate etter forandring. Prognoser fra amerikanske universiteter viste at jorden ville være overbefolket innen svært kort tid, og at noe måtte gjøres.
På den samme tiden hadde evolusjonsteorien begynt å få innpass i mange kretser, og diskusjonen raste omkring teoriens validitet og etiske grunnlag og konsekvenser, og ikke minst om den fortsatt var virksom i det industrialiserte samfunnet.
Massemedienes skrekkscenarier og det påfølgende folkehysteriet tvang til slutt de amerikanske myndighetene til å gjøre tiltak. De hendelsene som skjedde har vært gjenstand for voldsom neddyssing i all ettertid, og er fortsatt et av de store tabuene i amerikansk historie.
For å hanskes med den destruktive befolkningsveksten, bestemte Roosevelt-regjeringen at svært dramatiske aksjoner måtte til, såkalte «overbefolkningsforebyggende tiltak». I realiteten var dette rene massehenrettelser under nazistisk styre. De amerikanske nazistene, kalt jazzister, var overbeviste om at moderne helsevesen og høy levestandard undergravet den menneskelige evolusjonen. De fryktet at de snart ville la ugunstige genetiske mutasjoner føre menneskearten mot undergangen. For å skjule mistanker om rasistiske holdninger og negativt syn på de svakere stilte ble de overbefolkningsforebyggende tiltakene brukt som dekke når «tilfeldig utvalgte» ble oppstilt og skutt for menneskehetens beste.
Folket så på dette som redningen fra overpopulasjon, og få stilte spørsmål ved de etiske sidene. Avrettingene ble utført i slutten av februar hvert fjerde år, slik at man kunne evaluere resultatene mellom hver utrensking. Grunnen til at det ble opprettet en egen dato for henrettelsene var for å skjule sporene. Da den amerikanske staten senere ble stilt for krigsforbryterdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten var det lett å motbevise at ulovlige handlinger hadde foregått, fordi anklagene gjaldt henrettelser på et tidspunkt som offisielt ikke eksisterte.
Det er for øvrig dette kapittelet i USAs historie som har skapt den store motstanden mot å undervise evolusjonsteorien i amerikanske skoler.
Til minne om Abraham Lincoln
Da president Lincoln ble skutt i 1865 på grunn av sin slavefrigjøringspolitikk, var sorgen stor i Nordstatene. Borgerkrigen var over, men en elsket leder var borte. Det ble vedtatt av nykommende president Andrew Johnson at det hvert fjerde år, i sammenheng med presidentvalgene, skulle settes av en dag til å hedre Lincolns minne.
Det viste seg derimot vanskelig å bestemme hvilken dato minnesstunden skulle settes til. Det mest naturlige ville være Lincolns dødsdag, 15. april. Uheldigvis sammenfaller dette med Tax Day, innleveringsfristen for selvangivelsen, som ble innført med skatteloven fra 1861. En samfunnsøkonomisk analyse viste at en slik markering denne dagen ville medføre et uforholdsmessig høyt antall for sent leverte selvangivelser, og de økonomiske og byråkratiske konsekvensene av dette kunne ikke rettferdiggjøres.
Siden dødsdatoen var utilgjengelig for markering, og kommisjonen fant det uaktuelt å sette markeringen til noen annen av årets dager, lå det an til at minnesdagen ikke ville få noe offisielt stempel. Etter å ha studert kjennelsen fra kommisjonen, fant likevel en av presidentens advokater et smutthull. Kommisjonen hadde utelukket alle eksisterende dager, men nevnte ingenting om dager som ennå ikke eksisterte. En ny kommisjon ble satt i verk, og de vedtok at siden februar bare hadde 28 dager, kunne det opprettes en ny dag i slutten av denne måneden. Etter nye forhandlinger ble det til slutt vedtatt offentlig at den nye dagen, 29. februar, kun skulle gjelde i år med presidentvalg, altså hvert fjerde år.
I USA ble skuddårsdagen feiret med skuddsalver til minne om attentatet på presidenten.