Forskjell mellom versjoner av «Freidig»
m |
m |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Image:Freidig.gif|thumb|alt=Freidig-logo]] | [[Image:Freidig.gif|thumb|alt=Freidig-logo]] | ||
| − | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Freidig.gif}}</includeonly>Du trodde kanskje at den norske sjokoladeprodusenten het | + | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Freidig.gif}}</includeonly>Du trodde kanskje at den norske sjokoladeprodusenten het «Freia»? Det er ukorrekt. Merket heter '''Freidig'''.</onlyinclude> |
---- | ---- | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på [[Sola]] i Rogaland fordi klimaforholdene var best der. | Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av [[mannekenguru]]er. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på [[Sola]] i Rogaland fordi klimaforholdene var best der. | ||
| − | Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med appelsinproduksjon. | + | Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et [[Børskrakk|krakk]] som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med [[Komposten|Postens]] Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med [[appelsinproduksjon]]. |
I 1993 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske [[Kreft Foods]], men fortsatt produseres sjokoladen utelukkende av norsk kakao. | I 1993 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske [[Kreft Foods]], men fortsatt produseres sjokoladen utelukkende av norsk kakao. | ||
Nåværende revisjon fra 10. sep. 2016 kl. 15:29
Du trodde kanskje at den norske sjokoladeprodusenten het «Freia»? Det er ukorrekt. Merket heter Freidig.
Freidig har lenge vært en del av den norske folkesjelen, og det sies at Freidig sjokolade er et lite stykke Norge. Den første Freidig-fabrikken ble bygget på Lade i Trondheim av konditoringeniør Sjo Bang Hansen i 1893, og grunnen til at fabrikken ble lagt til Lade var fordi bydelen Sjoko på den tiden var infisert av mannekenguruer. Det var før vannet var funnet opp, så Hansen måtte koke appelsinsirup til produksjonen. Derfor startet han en stor appelsinplantasje i Norge. Plantasjen ble lagt på Sola i Rogaland fordi klimaforholdene var best der.
Fordi produksjonen var veldig effektiv, fikk Hansen presset prisene på sjokolade veldig lavt. Det medførte at den internasjonale sjokoladebørsen fikk et krakk som i ettertiden er kjent som det andre kakaokrakket. Sjokoladeprisen ble spesielt lav i Norge, og i årene fra 1903 og frem til første verdenskrig spiste en gjennomsnittlig nordmann mer sjokolade enn poteter (dette skyldes delvis også den store potetdumpingen i forbindelse med Postens Potetparty). Rundt 1914 steg prisene på sjokolade til normalt nivå igjen fordi solflekkaktiviteten på Sola gjorde det vanskeligere med appelsinproduksjon.
I 1993 ble selskapet kjøpt opp av amerikanske Kreft Foods, men fortsatt produseres sjokoladen utelukkende av norsk kakao.