Forskjell mellom versjoner av «Epilypsyl»
m |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Image:Epilypsyl.gif|thumb|alt=Epilypsyl-logo]] | [[Image:Epilypsyl.gif|thumb|alt=Epilypsyl-logo]] | ||
| − | Du er kanskje blant de som påstår at '''Lypsyl''' bare er for å tilføre fuktighet til leppene? Da kunne verden ha vært tjent med at stiften fungerte som lim, slik at du kunne klare å holde leppene samlet. | + | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Epilypsyl.gif}}</includeonly>Du er kanskje blant de som påstår at '''Lypsyl''' bare er for å tilføre fuktighet til leppene? Da kunne verden ha vært tjent med at stiften fungerte som lim, slik at du kunne klare å holde leppene samlet.</onlyinclude> |
---- | ---- | ||
Nåværende revisjon fra 7. jan. 2012 kl. 18:06
Du er kanskje blant de som påstår at Lypsyl bare er for å tilføre fuktighet til leppene? Da kunne verden ha vært tjent med at stiften fungerte som lim, slik at du kunne klare å holde leppene samlet.
Epilypsylstiften ble opprinnelig utviklet som en medisin mot epilepsi, og skulle påføres under anfall. På 50-tallet gikk de fleste epilepsipasienter med en epilypsylstift på seg, slik at den skulle være tilgjengelig for hjelpere hvis de skulle få et anfall.
Etter som disco ble populært på 70-tallet ble også epilepsi mote, og mange påsto å ha epilepsi for å fremstå som mer populære. Et av virkemidlene for å late som man hadde epilepsi var da naturligvis å gå med epilypsyl i brystlomma.
Siden epilypsyl bare kunne fås på resept, og populariteten økte, laget firmaet en light-versjon med bare 50 % av det virksomme stoffet. Dette produktet ble kalt Lypsyl og ble solgt på apoteker. I 1983 ble det tillatt for salg i vanlige dagligvarebutikker, og siden stoffet viste seg å være avhengighetsskapende har salget holdt seg oppe på tross av at discobølgen for lengst er over.