Forskjell mellom versjoner av «Kapatere»
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
</div> | </div> | ||
| − | Du trodde kanskje at '''kapatere''' bare var et folkeslag i ''Ali Baba og de førti røverne'' fra | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at '''kapatere''' bare var et [[folkeslag]] i ''Ali Baba og de førti røverne'' fra [[eventyr]]samlingen [[Tusen og en hatt|Tusen og en natt]]? Da bør du kreve pengene tilbake for det antropologikurset du tok forrige høst. '''Kapatere''' er i virkeligheten et nomadefolk som beveger seg rundt i store deler av Europa.</onlyinclude> |
== Terminologi == | == Terminologi == | ||
| − | En vanlig misoppfatning er at kapaterne har fått sitt navn fra Karpatene. Dette er ikke riktig, selv om de til tider har oppholdt seg i området. På kapatersk betyr | + | En vanlig misoppfatning er at kapaterne har fått sitt navn fra Karpatene. Dette er ikke riktig, selv om de til tider har oppholdt seg i området. På kapatersk betyr «kapat» ''hestemøkk'', men kapaterne selv hevder at det ikke er noen sammenheng der heller. |
| − | Mange historikere og enkelte grupperinger av kapatere ønsker å unngå kapater-begrepet, og foretrekker navn som | + | Mange historikere og enkelte grupperinger av kapatere ønsker å unngå kapater-begrepet, og foretrekker navn som «sjuter», «moneere» eller «de som kommer hit og ødelegger». Denne debatten har beklageligvis kommet i skyggen av diskusjonen om [[Satans romvesen|rom]]-folket. |
== Historie == | == Historie == | ||
| − | Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på. | + | Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på. Det finnes noen røverhistorier, men siden kapaterne er et så røveraktig folk, har de sikkert stjålet historiene fra noen andre. |
| + | |||
| + | Kapaterne kom trolig til Norge på midten av 1800-tallet. På grunn av forvisning fra de fleste områder, levde de fleste omflakkende liv i Oppland, Hedmark og [[Preussen]], der de under bandeleder [[Alf av Preussen]]s ledelse plyndret områdene rundt og jamret seg. | ||
== Forfølgelser == | == Forfølgelser == | ||
| − | Kapaterne er et så | + | Kapaterne er et så lumsk folkeslag at ingen klarer å forfølge dem. Det er heller kapaterne som jager andre folkeslag fremfor seg. Rangling med pengebøsser og klagesang er noen av metodene de nyttegjør seg av, noe som er ganske utrolig ettersom ingen gir dem penger, og kapatere generelt sett er forferdelige til å synge. Det er til og med satt spørsmålstegn ved om de kan klage, en tanke som ble udødeliggjort av [[parafilosofi|parafilosofen]] [[Wollert Konow]] i hans læresetning «Jeg klager, altså er jeg ... så lenge det motsatte forblir hemmeligholdt.» |
== Kapatere i populærkulturen == | == Kapatere i populærkulturen == | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
Ingen vil vel med hånden på en tilfeldig kroppsdel si at kapaterne er populære på noen som helst måte. De er likevel referert til i en del verker av forfattere som burde visst bedre. | Ingen vil vel med hånden på en tilfeldig kroppsdel si at kapaterne er populære på noen som helst måte. De er likevel referert til i en del verker av forfattere som burde visst bedre. | ||
| − | *Kapaterne har en uviktig rolle i eventyret ''Askeladden som kapat med trollet'' | + | * Kapaterne har en uviktig rolle i eventyret ''[[Ask Aladdin|Askeladden som kapat med trollet]]'' |
| + | * Folket danner grunnlaget for evolosjonslæren diskutert i det asosialantropologiske verket ''Kapatere og apekatter'' | ||
[[Category:Sosialantropologi]] | [[Category:Sosialantropologi]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. aug. 2016 kl. 20:29
Du trodde kanskje at kapatere bare var et folkeslag i Ali Baba og de førti røverne fra eventyrsamlingen Tusen og en natt? Da bør du kreve pengene tilbake for det antropologikurset du tok forrige høst. Kapatere er i virkeligheten et nomadefolk som beveger seg rundt i store deler av Europa.
Terminologi
En vanlig misoppfatning er at kapaterne har fått sitt navn fra Karpatene. Dette er ikke riktig, selv om de til tider har oppholdt seg i området. På kapatersk betyr «kapat» hestemøkk, men kapaterne selv hevder at det ikke er noen sammenheng der heller.
Mange historikere og enkelte grupperinger av kapatere ønsker å unngå kapater-begrepet, og foretrekker navn som «sjuter», «moneere» eller «de som kommer hit og ødelegger». Denne debatten har beklageligvis kommet i skyggen av diskusjonen om rom-folket.
Historie
Om kapaternes tidlige historie finnes det lite pålitelig informasjon. Enkelte skriftlige og muntlige legender er registrert, men siden historiene fortelles av kapatere er de neppe til å stole på. Det finnes noen røverhistorier, men siden kapaterne er et så røveraktig folk, har de sikkert stjålet historiene fra noen andre.
Kapaterne kom trolig til Norge på midten av 1800-tallet. På grunn av forvisning fra de fleste områder, levde de fleste omflakkende liv i Oppland, Hedmark og Preussen, der de under bandeleder Alf av Preussens ledelse plyndret områdene rundt og jamret seg.
Forfølgelser
Kapaterne er et så lumsk folkeslag at ingen klarer å forfølge dem. Det er heller kapaterne som jager andre folkeslag fremfor seg. Rangling med pengebøsser og klagesang er noen av metodene de nyttegjør seg av, noe som er ganske utrolig ettersom ingen gir dem penger, og kapatere generelt sett er forferdelige til å synge. Det er til og med satt spørsmålstegn ved om de kan klage, en tanke som ble udødeliggjort av parafilosofen Wollert Konow i hans læresetning «Jeg klager, altså er jeg ... så lenge det motsatte forblir hemmeligholdt.»
Kapatere i populærkulturen
Ingen vil vel med hånden på en tilfeldig kroppsdel si at kapaterne er populære på noen som helst måte. De er likevel referert til i en del verker av forfattere som burde visst bedre.
- Kapaterne har en uviktig rolle i eventyret Askeladden som kapat med trollet
- Folket danner grunnlaget for evolosjonslæren diskutert i det asosialantropologiske verket Kapatere og apekatter