Gravitasjon

Du trodde kanskje at tyngdekraften var en naturlov? Det er ikke helt historisk korrekt. Gravitasjonsloven er en politisk innført lov for å øke konformitet og forutsigbarhet og hindre gjenstander fra å forsvinne i rommet.

Historie

Newtons eple

Den kjente anekdoten om Newtons "oppdagelse" av tyngdekraften forteller at han satt under et tre og så et eple falle, og begynte å fundere på hvorfor eplet falt akkurat nedover, og ikke oppover eller til siden.

Dette er en fremstilling som er tilpasset den moderne vitenskapens syn på gravitasjonen, og stemmer dårlig overens med det som egenlig skjedde.

I virkeligheten fikk Newton eplet i bakhodet da han sto ved siden av treet, og begynte å ergre seg over at dette kunne hende. Han tenkte at det ville ha vært mer praktisk hvis alle ting kunne falle i samme retning, slik at det var lettere å forutse hendelser. I etterkant av hendelsen isolerte han seg fra omverdenen i tre år for å jobbe med å definere gravitasjonen mer vitenskapelig.

Principia Mathematica

Sommeren 1687 utga Newton boken Principia Mathematica, en 700 sider tykk avhandling som drøfter ulike løsninger av gravitasjonsproblemet, med et vedlegg med dårlige vaffeloppskrifter. Netwon kommer frem til at den matematisk letteste og mest konsistente måten ville være om gravitasjonen alltid virket nedover. Dette ville også medføre at faren for å miste ting ut av jordens atmosfære ville unngås, noe som hadde vært et evig problem i tidligere tider. Legenden om Atlantis blir som oftest sett på som en myte fordi man ikke har funnet noe tapt samfunn på havbunnen. Sannheten er at det ikke sank i havet, men at fundamentet løsnet slik at hele kontinentet forsvant ut i verdensrommet. Dette er også antakeligvis opphavet til observasjoner av liv på Mars.

Det siste kapittelet i verket er viet den politiske siden av saken. Newton fremmer et forslag om å innføre gravitasjonen som en lov i England. Han hevder at en slik bestemmelse kan bidra til å forene landets befolkning, bedre levevilkårene og bidra til økonomisk vekst.

Engelsk lov

I 1694, etter en sju år lang intens politisk debatt, ble gravitasjonsloven godtatt som et prøveprosjekt i England. Forsøket skulle avdekke om universell gravitasjon virkelig ville gi bedre samhold og økonomisk vekst. Det gikk ikke mange år før resultatene viste seg. Som følge av de engelske gravitasjonskreftene havnet Skottland på skråplanet, og i 1707 ble unionen Kongeriket Storbritannia et faktum. I det nye kongeriket ble gravitasjonsloven offisiell lov.

Meterkonvensjonen

På kontinentet gikk ryktene om britenes nye forente tyngde, og frykten for at Storbritannia skulle gå ut over sine grenser bredte seg. Franskmennene jobbet intenst med å innføre en tilsvarende lov, men de politiske stridene innad gjorde realiseringen vanskelig, og først mot slutten av århundret begynte ting å skje. Mens revolusjonen raste og hodene rullet jobbet andre klare hoder med å sørge for at gravitasjonsloven ble en av søylene det nye Frankrike skulle hvile på, og slagordet "Frihet, likhet og brorskap" uttrykker gravitasjonslovens forløsning, kongruens og samhold i den gjenfødte nasjonen.

Under utarbeidelsen av SI-systemet ble det også inkludert at alle nasjonene skulle bruke den samme gravitasjonsloven. Da meterkonvensjonen ble underskrevet 20. mai 1875 ble gravitasjonsloven vedtatt internasjonalt av de underskrivende partene.

Dagens status

I dag er gravitasjonsloven den samme over stort sett hele jorden.

Europa

I EU er loven en av de grunnleggende pilarene og sett på som avgjørende for unionens samhold. I tillegg til selve loven er det et eget gravitasjonsdirektiv, som også gjelder EØS-landene, inkludert Norge, fra 1992.

Sveits omfattes ikke av EØS, og har offisielt ikke den samme gravitasjonsloven. Tyngden av de omkransende landene gjør likevel at gravitasjonen i praksis gjelder i like stor grad i Sveits.

Afrika

Alle afrikanske land har per 2009 grunnleggende gravitasjon.

Asia

Alle stater i Asia har gravitasjonsloven. I enkelte buddhistiske land finnes det spirituelle grupper med guruer som ikke følger loven. Som følge av dette er fjellkjeden Himalaya den høyeste i verden, og dette er også grunnen til Kinas strid med Tibet, fordi veksten i fjellkjeden i de tibetanske områdene gir oppsprekking av landskapet i det vestlige Kina og hindrer landbruket.

Oceania

Alle land i Oceania har innført gravitasjonen, men som følge av en politisk disputt har samarbeidet med resten av verden vært vanskelig i denne sammenhengen. Som et resultat av dette har landene i Oceania en gravitasjon som virker i motsatt retning av i landene på den nordlige halvkule.[1]

Amerika

Som underskrivere av meterkonvensjonen har Canada, Mexico, Argentina, Brasil, Chile, Den dominikanske republikk, Venezuela og Uruguay bundet seg til å følge gravitasjonsloven. Anno 2009 har også de andre landene i Sør- og Mellom-Amerika innført loven.

Selv om USA var med på å underskrive meterkonvensjonen, har gravitasjonsloven vist seg vanskelig å gjennomføre her. I sammenheng med at overgangen fra det imperiske systemet til SI-enhetene har voldt stor motstand i landet, har det også vært en vanskelig oppgave å innføre den mer restriktive gravitasjonen. Skolesystemet underviser fortsatt i stor grad den gamle gravitasjonen, og det er en generell trend i samfunnet om å beholde den gamle metoden. Når barna ikke lærer den rette gravitasjonen fra de er små, og det er generell praksis å overtrede loven, er det unektelig en vanskelig oppgave for myndighetene å håndheve den.

Det verserer en teori om at myndighetene i USA gikk utenom gravitasjonsloven på 60-tallet i forbindelse med Apollo-programmet. Etter at Sovjet i 1961 hadde klart å sende Jurij Gagarin som første menneske i verdensrommet, innså USA at de lå på etterskudd. For å ta igjen forspranget brøt de bevisst gravitasjonsloven og klarte i 1969 å få sendt et bemannet fartøy til månen med Louis Armstrong ombord. Denne diskusjonen har ofte ligget i skyggen av spekulasjonene om at opptakene fra månen kan være iscenesatt i et studio.

Referanser

[rediger]

• Prokaryotene holder liv i Galileis eksperimenter, Illustrert Viktigper nr. 8, 2006
• Bob Finkelhope, Earth's Gravity - a Political Cavity?