Forskjell mellom versjoner av «Språklig inflasjon»
m |
m |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
* Jule'''ni'''ssen → Jule'''ti'''ssen | * Jule'''ni'''ssen → Jule'''ti'''ssen | ||
* '''Sex'''press → '''Sju'''press / '''sy'''press | * '''Sex'''press → '''Sju'''press / '''sy'''press | ||
| + | |||
| + | {{Vissteduat| | ||
| + | * ... dersom det danske språket hadde blitt skrevet slik det ble snakket, hadde det bare vært behov for 10 bokstaver? | ||
| + | }} | ||
[[Kategori: Språk]] | [[Kategori: Språk]] | ||
Revisjonen fra 29. sep. 2017 kl. 09:55
Du trodde kanskje at verdien av et ord holdt seg konstant? Da bør du forte deg til banken, for språket utsettes for kontinuerlig inflasjon
Introduksjon
Språklig inflasjon er et fenomen der verdien av et ord over tid reduseres. En variant av språklig inflasjon er eufemistisk inflasjon.
Historikk
Det var lingvisten Victor Borge som først observerte tendensen i språket og sørget for at det ble innført tiltak. Innen den tid hadde det danske språket nesten blitt fullstendig verdiløst, og totalt uforståelig.
Inflasjonsjustering
For å kompensere for inflasjonen, må ordene inflasjonsjusteres med jevne mellomrom. Dette foregår ved at kvantifiserbare ord, ord som inneholder tallverdier, justeres ved å øke tallverdien. Oftest økes tallverdien inkrementelt, men enkelte ganger er det nødvendig med større justeringer.
Eksempler
- Toten → Tretten → Fjorten
- Elverum → Tolvrum
- Tibet → Ellevebet
- Tigris → Elvegris
- Elvebåt → Tollbåt
- Fangstrettighet → Fangsførtighet
- Utretting → Uførting
- Førtidspensjon → Femtidspensjon
- Julenissen → Juletissen
- Sexpress → Sjupress / sypress
| Visste du at ... |
|---|
|