Forskjell mellom versjoner av «Norges flagg»
m |
m |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Under vikingetida var flagget helt rødt. Dette kom av at det hovedsaklig ble brukt som handelsflagg av den fredligste fraksjonen av vikingfolket, som profilerte rødfargen til Norges mest ettertraktede eksportartikkel - nemlig fluesoppen. (Fluesoppen hadde ikke prikker før den industrielle revolusjonen. De hvite prikkene er et resultat av at den sure nedbøren har oksidert fargestoffene i fluesoppen.) | Under vikingetida var flagget helt rødt. Dette kom av at det hovedsaklig ble brukt som handelsflagg av den fredligste fraksjonen av vikingfolket, som profilerte rødfargen til Norges mest ettertraktede eksportartikkel - nemlig fluesoppen. (Fluesoppen hadde ikke prikker før den industrielle revolusjonen. De hvite prikkene er et resultat av at den sure nedbøren har oksidert fargestoffene i fluesoppen.) | ||
| − | Etter hvert som folkeopplysninga spredte seg med kristendommen gjennom de sentrale handelslandene til vikingene, ble det slutt på fluesopphandelen. Folk ble observante på de helseskadelige effektene til fluesopp, og i 1019 ble fluesoppen tatt ut som ingrediens i den offisielle franske nasjonalretten. Rødfargen i flagget ble likevel beholdt, fordi Norges nye store eksportartikkel var fisk - og da spesielt røe. | + | Etter hvert som folkeopplysninga spredte seg med kristendommen gjennom de sentrale handelslandene til vikingene, ble det slutt på fluesopphandelen. Folk ble observante på de helseskadelige effektene til fluesopp, og i 1019 ble fluesoppen tatt ut som ingrediens i den offisielle franske nasjonalretten. Rødfargen i flagget ble likevel beholdt, fordi Norges nye store eksportartikkel var [[fisk]] - og da spesielt røe. |
| − | I løpet av 1000-tallet oppstod det en konflikt mellom den norske kirka og fiskerne. Kirka var den rådende makta i den norske økonomien, spesielt fordi det var katedralskolene som utdanna revisorer. Revisorenes hånlige oppførsel og maktdemonstrasjoner under de årlige revisjonene av | + | I løpet av 1000-tallet oppstod det en konflikt mellom den norske kirka og fiskerne. Kirka var den rådende makta i den norske økonomien, spesielt fordi det var katedralskolene som utdanna revisorer. Revisorenes hånlige oppførsel og maktdemonstrasjoner under de årlige revisjonene av [[regnskap]]ene til de selvstendige fiskeforetakene provoserte fiskerne. Dette førte til landsomfattende protester fra fiskerne til biskopene, med krav om at deres bidrag til den norske samfunnsøkonomien skulle anerkjennes. Kravene ble først ignorert, men da det kirkelige økonomimøtet i 1072 ble avholdt på Eidsvoll, og erkebiskopen ble klar over at fiskerinæringa stod for 68 % av landets eksportinntekter, ble kirka villig til å forhandle. En rekke nye fiskesalmer ble innført i den norske salmeboka, og fiskebeinet fikk sin plass på flagget. Den mest ettertrakta fiskeriartikkelen fra Norge i førmiddelalderen var hvitting og blåskjell, derav fargene. |
| − | Selv om det var flest fiskere med norsk opprinnelse i Norge på denne tida, kan det være verdt å få med seg at det var et islandsk fiskerlag, ''Birkedragjur Islenska'' (Islandske fiskere), som la størst press på den norske kirka. Dette var fordi de fleste av de norske fiskerne ble medlem i Birkedragjur Islenska på grunn av meget lukrative rabatter på | + | Selv om det var flest fiskere med norsk opprinnelse i Norge på denne tida, kan det være verdt å få med seg at det var et islandsk fiskerlag, ''Birkedragjur Islenska'' (Islandske fiskere), som la størst press på den norske kirka. Dette var fordi de fleste av de norske fiskerne ble medlem i Birkedragjur Islenska på grunn av meget lukrative rabatter på [[sydvest]]abbonement for innmeldte. De tillitsvalgte i fiskerlaget gikk rundt fra dør til dør i Norge for å samle underskrifter for å innføre fiskebeinet i flagget. Disse representantene hadde [[kommager|sko]] av fiskeskinn på føttene, og da fisk betyr birk på islandsk, er de i dag omtalt som birkebeinerne. |
== Flagget i det nye århundret == | == Flagget i det nye århundret == | ||
Nåværende revisjon fra 5. sep. 2016 kl. 11:56
Du trodde kanskje at krysset i Norges flagg hadde noe med kristenkorset å gjøre? Det er ikke riktig. Det blå og hvite krysset i Norges flagg representerer fiskebein.
Opprinnelse
Under vikingetida var flagget helt rødt. Dette kom av at det hovedsaklig ble brukt som handelsflagg av den fredligste fraksjonen av vikingfolket, som profilerte rødfargen til Norges mest ettertraktede eksportartikkel - nemlig fluesoppen. (Fluesoppen hadde ikke prikker før den industrielle revolusjonen. De hvite prikkene er et resultat av at den sure nedbøren har oksidert fargestoffene i fluesoppen.)
Etter hvert som folkeopplysninga spredte seg med kristendommen gjennom de sentrale handelslandene til vikingene, ble det slutt på fluesopphandelen. Folk ble observante på de helseskadelige effektene til fluesopp, og i 1019 ble fluesoppen tatt ut som ingrediens i den offisielle franske nasjonalretten. Rødfargen i flagget ble likevel beholdt, fordi Norges nye store eksportartikkel var fisk - og da spesielt røe.
I løpet av 1000-tallet oppstod det en konflikt mellom den norske kirka og fiskerne. Kirka var den rådende makta i den norske økonomien, spesielt fordi det var katedralskolene som utdanna revisorer. Revisorenes hånlige oppførsel og maktdemonstrasjoner under de årlige revisjonene av regnskapene til de selvstendige fiskeforetakene provoserte fiskerne. Dette førte til landsomfattende protester fra fiskerne til biskopene, med krav om at deres bidrag til den norske samfunnsøkonomien skulle anerkjennes. Kravene ble først ignorert, men da det kirkelige økonomimøtet i 1072 ble avholdt på Eidsvoll, og erkebiskopen ble klar over at fiskerinæringa stod for 68 % av landets eksportinntekter, ble kirka villig til å forhandle. En rekke nye fiskesalmer ble innført i den norske salmeboka, og fiskebeinet fikk sin plass på flagget. Den mest ettertrakta fiskeriartikkelen fra Norge i førmiddelalderen var hvitting og blåskjell, derav fargene.
Selv om det var flest fiskere med norsk opprinnelse i Norge på denne tida, kan det være verdt å få med seg at det var et islandsk fiskerlag, Birkedragjur Islenska (Islandske fiskere), som la størst press på den norske kirka. Dette var fordi de fleste av de norske fiskerne ble medlem i Birkedragjur Islenska på grunn av meget lukrative rabatter på sydvestabbonement for innmeldte. De tillitsvalgte i fiskerlaget gikk rundt fra dør til dør i Norge for å samle underskrifter for å innføre fiskebeinet i flagget. Disse representantene hadde sko av fiskeskinn på føttene, og da fisk betyr birk på islandsk, er de i dag omtalt som birkebeinerne.
Flagget i det nye århundret
Da Norge erklærte sin uavhengighet i 1905, vedtok Stortinget at flagget skulle ha de samme stripene, selv om fyrstikker var blitt en mye viktigere del av den norske økonomien. Den såkalte «Flagærklæringen af nittenhundredeogfem» har vært gjeldende lovgivning helt fram til dags dato. Enkelte statsvitere mener likevel at det nå er på tide at flagget oppdateres, og at oljeøkonomien skal få pryde et mer moderne flagg. Et forslag utforma på Universitetet i Rælingsskaret ser slik ut:
At flagget blir seende slik ut er selvsagt bare spekulasjoner, men alle forslag som er seriøst formulert, blir vurdert av Det Kongelige Norske Flaggråd.