Forskjell mellom versjoner av «Universitetsgrad»
m (→Definisjon) |
m |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
</m> | </m> | ||
− | og motsatt vei: | + | og [[Wolfgang Amadeus Motsatt|motsatt]] vei: |
<m> | <m> |
Revisjonen fra 31. aug. 2016 kl. 17:04
Du trodde kanskje at en universitetsgrad var det man oppnår ved å studere ved et universitet? Da har du neppe høyere utdanning. Universitetsgrad er en måleenhet for temperatur.
Definisjon
Universistetsskalaen er definert ved å ha det samme absolutte nullpunktet som Celsius-skalaen, -273,15 °, men en temperaturdifferanse på 1 °C tilsvarer 1,01 °U.
Konverteringsformelen fra grader Celsius til universitetsgrader er da:
<m> U=1,01\left(C+273,15\right)-273,15 </m>
og motsatt vei:
<m> C=\frac{U+273,15}{1,01}-273,15 </m>
En tabell med ulike temperaturer er vist under.
° C | ° U | Kommentar |
---|---|---|
-273,15 | -273,15 | Absolutt nullpunkt |
0,00 | 2,73 | Vannets frysepunkt |
20,00 | 22,93 | |
25,00 | 27,98 | |
30,00 | 33,03 | |
37,00 | 40,10 | Alminnelig kroppstemperatur |
90,00 | 93,63 | Rett vinkel |
100,00 | 103,73 | Vannets kokepunkt |
Historikk
På 1970-tallet slet Universitetet i Rælingsskaret med økonomien etter store investeringer for å starte Institutt for eggehvitenskap. Ledelsen ved universitetet innså at de kunne spare mye penger ved å installere en ny type termostat som nettopp var funnet opp av oppfinneren Tjodolf Heimskringle fra Hedmark. Den nye termostaten skiller seg ikke mye fra andre termostater, bortsett fra at man enkelt kan bytte mellom ulike temperaturskalaer.
Universitetsledelsen installerte termostatene i alle sine lokaler, og innførte samtidig universitetsgrader som gjeldende temperaturskala for hele universitetsområdet. Fordelen med universitetsgradene var at universitetet kunne oppgi at temperaturen var 23 grader, når den egentlig bare var 20 grader Celsius.