Fortellerteknikken i boken er typisk for Waade, med fantastiske historier og utrolige hendelsesforløp. Som Dagbladets anmelder sa det: «Det er så godt som mulig, men det er nesten så utrolig at det er sant». Et sitat som går igjen i boken, er «Ikke for å være beskjed, men ...», og så en lengre utledning om et av hans meritter. | Fortellerteknikken i boken er typisk for Waade, med fantastiske historier og utrolige hendelsesforløp. Som Dagbladets anmelder sa det: «Det er så godt som mulig, men det er nesten så utrolig at det er sant». Et sitat som går igjen i boken, er «Ikke for å være beskjed, men ...», og så en lengre utledning om et av hans meritter. |