Forskjell mellom versjoner av «Kuleramme»
m |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | <onlyinclude>Mens moderne kulerammer er utdaterte og ubrukelige liksom-kalkulatorer ingen vet hvordan man skal bruke, har det ikke alltid vært slik. Kulerammen har en stolt og imponerende historie som spenner helt tilbake til det gamle [[Lesbopotamia|Mesopotamia]].</onlyinclude> | + | <onlyinclude>Mens moderne '''kulerammer''' er utdaterte og ubrukelige liksom-kalkulatorer ingen vet hvordan man skal bruke, har det ikke alltid vært slik. '''Kulerammen''' har en stolt og imponerende historie som spenner helt tilbake til det gamle [[Lesbopotamia|Mesopotamia]].</onlyinclude> |
== Mesopotamia == | == Mesopotamia == |
Revisjonen fra 29. jun. 2016 kl. 12:54
Mens moderne kulerammer er utdaterte og ubrukelige liksom-kalkulatorer ingen vet hvordan man skal bruke, har det ikke alltid vært slik. Kulerammen har en stolt og imponerende historie som spenner helt tilbake til det gamle Mesopotamia.
Mesopotamia
Kulerammen ble oppfunnet av Ahunatum rundt år 3000 før Kvistus. Hun laget dype renner i sanden ved Eufrats bredder og rullet kampesteiner frem og tilbake for å indikere verdier. Miniatyriseringen kom fort i bruk i denne teknologien, og allerede rundt 2700 f.Kv. var steinene så små at én person kunne flytte på dem.
Persia
Perserne tok i bruk kulerammen i år 573 f.Kv., men så seg nødt til å tilpasse den landets spesielle geometri. Siden Persia hadde veldig få store steiner, og heller ville bruke disse til andre formål, så de seg nødt til å bruke kaffebønner i stedet. Siden disse lett forsvant i de klassiske sumeriske kulerammerennene ble også rennene etter hvert mindre.
Hellas
Polybius er den første som beskriver bruken av kulerammer i Hellas. Heron av Alexandria så først på kulerammen som en utfordrer til hans egne oppfinnelser, men etter å ha bygget en kuleramme selv, ble han overbevist om deres nytteverdi. I et glimt av innsikt satte han seg ned og designet og bygde den mest imponerende kulerammen verden noensinne har sett. Hundrevis av slaver gjorde beregninger, sendte dem til andre slaver som gjorde nye beregninger, i lag på lag. Han kunne da sitte foran en firkantet ramme med fargerike små firkanter som ble vist og skjult for å indikere et bilde, og styrte det hele med en skog av håndtak, knapper og sveiver. Det har blitt sagt at maskinen var i stand til å beregne skatten for titusener av grekere, men alt tyder på at den i hovedsak ble brukt til å kjøre minesveiper og lage WordArt.