Forskjell mellom versjoner av «Albert Einstein»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Du trodde kanskje at Albert Einstein var en stor vitenskapsmann? Alt er relativt, men din kunnskap er ikke engang '''det'''. == Historie == Den vanlige oppfatningen av Einstein er at han...)
 
m
Linje 1: Linje 1:
Du trodde kanskje at Albert Einstein var en stor vitenskapsmann? Alt er relativt, men din kunnskap er ikke engang '''det'''.  
+
Du trodde kanskje at Albert Einstein var en stor vitenskapsmann? Alt er relativt, men din kunnskap er ikke engang ''det''.  
  
 
== Historie ==
 
== Historie ==

Revisjonen fra 5. feb. 2011 kl. 14:52

Du trodde kanskje at Albert Einstein var en stor vitenskapsmann? Alt er relativt, men din kunnskap er ikke engang det.

Historie

Den vanlige oppfatningen av Einstein er at han var en ikke så skoleflink gutt født i Ulm i Tyskland. som etter hvert fikk jobb på et patentkontor og jobbet der i flere år, mens han var gift med Mileva Marić. Plustelig publiserte han noen oppsiktsvekkende artikler i et tysk vitenskapelig magasin og ble en verdenskjent fysiker, før han i slutten av livet stort sett gjorde store gale antakelser.

Den virkelige forklaringen er ikke fullt så enkel, eller den er enklere, sett i et relativistisk perspektiv. Den inneholder riktignok et lite stykke fysikk, men er ikke for snever til også å romme litt tidløs kjærlighet.

Den virkelige historien

Den opprinnelige årsaken

Historien begynte i 2066, på NTNU. En professor i matematikk og fysikk (hvis navn holdes skjult, av åpenbare grunner) ble hektet på litteraturen til Sigrid Undset, og etter å ha sett et bilde av henne ble han håpløst forelsket. På grunn av tidsforskjellen kunne han naturligvis ikke være med henne, men som den dyktige fysikeren han var fant han en måte.

Den første tidsreisen - kjærlighetens kall

Ved å oppløse romtiden og frigjøre tiden fra rommet klarte han å komme seg tilbake til 1905 for å treffe henne. Uheldigvis for ham hadde ikke Sigrid Undset noen interesse av ham hvis han ikke kunne vise at han betød noe her i verden, så hun avviste ham. Som kjent giftet hun seg i stedet med maleren Anders Svarstad i 1912.

Den andre tidsreisen - personlighetsbyttet

Professoren innså at han måtte gjøre noe for å vinne hennes hjerte, og pønsket ut en ny plan. Ved hjelp av et avansert personsøk fant han en person som fysisk lignet ham selv, en patentkontorist i Bern i Sveits, og overtok identiteten hans. Innehaveren av identiteten fikk han sendt til fremtiden for nedfrysing. Som patentkontorist Albert Einstein publiserte han noen artikler i Annalen der Physik, det ledende fysikktidsskriftet i Tyskland, der han utledet den spesielle relativitetsteorien. Den var naturligvis allment kjent i hans fremtid, men svært så kontroversiell i 1905. Anerkjennelsen var ikke umiddelbar, men kom gradvis, og han fulgte opp med den generelle relativitetsteorien i 1916.

Anerkjennelsen

Under solformørkelsen 29. mai 1919 påviste astrofysiker Arthur Eddington at sollyset bøyde seg rundt solen akkurat slik Einsteins ligning hadde forutsagt. Einstein sendte et brev til Sigrid og fortalte om suksessen, og hun sa seg villig til å forlate mannen sin for ham. Eintein, som selv var gift med Mileva Marić fra før personlighetsbyttet, skilte seg også fra henne samme år, og Einstein og Undset kunne innlede et forhold. 13. juni neste år dro han til Kristiania for å forelese i universitetets aula. Her ble han også tilbudt en stilling, og det lå en stund an til at Einstein ville bli boende i Norge. Riktignok viste det seg at han og Undset ikke passet så godt sammen likevel, og forholdet tok slutt.

Den tredje tidsreisen - tilbakebyttet

Dypt deprimert over det mislykkede prosjektet bestemte Einstein seg for å vende tilbake til sitt liv i fremtiden, der Internetthastigheten blant annet var langt høyere. Den opprinnelige Einstein ble tint opp og sendt tilbake til sitt originale liv. Han måtte nå prøve å venne seg til sin posisjon som verdenskjent fysiker. Med et voldsomt press fra vitenskapelige kretser om nye oppdagelser prøvde han å innføre en kosmologisk konstant for å vise at universet ikke utvider seg, og brukte forgjeves de siste årene av sitt liv på å prøve å finne en universell teori for universets krefter. Men som middels intelligent patentkontorist var de store fysiske mysteriene altfor avanserte, og han gjorde ingen nye store oppdagelser.