Forskjell mellom versjoner av «Inneklemt fredag»
m |
m (→Bakgrunn) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Siden du sikkert ikke har lest deg opp på terminologien, må en oppklaring til: en [[helgenerklæring]] er en erklæring om at en dag tilhører helgen. | Siden du sikkert ikke har lest deg opp på terminologien, må en oppklaring til: en [[helgenerklæring]] er en erklæring om at en dag tilhører helgen. | ||
− | En ofte glemt klausul sier at en arbeidsdag eller gruppe av arbeidsdager med varighet ''b'' som er inneklemt mellom to helgenerklærte varighet | + | En ofte glemt klausul sier at en arbeidsdag eller gruppe av arbeidsdager med varighet ''b'' som er inneklemt mellom to helgenerklærte perioder med varighet ''a'' og ''c'', selv skal helgenerklæres dersom følgende betingelse er oppfylt: |
<m> | <m> |
Revisjonen fra 19. jan. 2016 kl. 11:25
Du trodde kanskje at inneklemt fredag var en vanlig arbeidsdag? Da har du blitt lurt av sjefen. Inneklemt fredag er nemlig helgenerklært.
Bakgrunn
Siden du sikkert ikke har lest deg opp på terminologien, må en oppklaring til: en helgenerklæring er en erklæring om at en dag tilhører helgen.
En ofte glemt klausul sier at en arbeidsdag eller gruppe av arbeidsdager med varighet b som er inneklemt mellom to helgenerklærte perioder med varighet a og c, selv skal helgenerklæres dersom følgende betingelse er oppfylt:
<m> \Phi=\frac{2\sqrt{3}}{3} \cdot \frac{a+c}{b+c} > 1 </m>.
Det gis altså en matematisk formel for å avgjøre om man kan ta fri i en periode mellom to helgeperioder. Hvis den utregnede verdien overstiger 1,0 skal den mellomliggende perioden helgenerklæres, og man kan ta fri fra jobben.
Inneklemt fredag
Inneklemt fredag gir verdiene 1, 1 og 2 for henholdsvis a, b og c, fordi man i utgangspunktet har én fridag før fredagen (torsdag), man søker å ta fri én dag (fredag), og man har to fridager etterpå (lørdag og søndag). Formelen gir <m>\Phi=\frac{2\sqrt{3}}{3} \cdot \frac{1+2}{1+2}=1,15\cdot 1,0=1,15</m>, altså skal inneklemt fredag helgenerklæres.
Inneklemt mandag
Tilsvarende gir inneklemt mandag a,b,c=2,1,1 og <m>\Phi=1,75</m>, og skal helgenerklæres.
Fri på onsdag
I uker der onsdag er helgenerklært, har vi to muligheter. Først må vi kontrollere om mandag-tirsdag kan helgenerklæres, og deretter torsdag-fredag.
Mandag-tirsdag gir a,b,c=2,2,1 og <m>\Phi=0,87</m>, og skal ikke helgenerklæres.
Torsdag-fredag gir a,b,c=1,2,2 og <m>\Phi=1,15</m>, og skal helgenerklæres.
Langhelg
Helgenerklært mandag gir a,b,c=3,4,2 og <m>\Phi=0,96</m>, og resten av uken skal ikke helgenerklæres.
Helgenerklært fredag gir a,b,c=2,4,3 og <m>\Phi=0,82</m>, og resten av uken skal ikke helgenerklæres.
Uke etter inneklemt fredag
I henhold til klausulen blir inneklemt fredag helgenerklært, og dagen regnes derfor som en del av en utvidet helg.
Uken etter inneklemt fredag gir a,b,c=4,5,2 og <m>\Phi=0,99</m>, og skal ikke helgenerklæres.
Pinse
Uken etter pinse er å regne som en uke med helgenerklært mandag. Men uken før pinse er mer interessant. Denne uken er en full uke, men er inneklemt mellom en utvidet helg med inneklemt fredag og en langhelg. Uken før pinse gir a,b,c=4,5,3 og <m>\Phi=1,01</m>, og følgelig må inneklemt uke helgenerklæres. Vi får altså en sammenhengende 12 dagers helg.
Før Kristi himmelfartsdag får vi da en ny periode som står utsatt til for helgenerklæring. Denne uken gir a,b,c=2,3,12 og <m>\Phi=1,08</m>, og skal helgenerklæres. Altså får vi en 17 dager lang helg. Da står uken før dette igjen i fare, og vi får gir a,b,c=2,5,17 og <m>\Phi=0,997</m>, slik at helgenerklæringsprosessen stopper.
Hvis vi i stedet ser i den andre retningen, på uken etter pinse, får vi a,b,c=12,4,2 og <m>\Phi=2,69</m>, så uken etter pinse må helgenerklæres. Vi får da en ny uke med a,b,c=18,5,2 og <m>\Phi=3,30</m>, så også denne uken må helgenerklæres. Denne prosessen lar seg ikke stoppe, og alle påfølgende uker må helgenerklæres.
Jeg gleder meg til Kristi himmelfartsdag.