Forskjell mellom versjoner av «Marianegropa»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 15: Linje 15:
 
Forskernes teori er at en kanal dannet av en tidligere hotspot har holdt seg åpen på grunn av det kjølige vannet slik at det er en åpning gjennom litosfæren. Gjennom mantelen transporteres vannet ved en blanding av molekylær og termisk diffusjon.
 
Forskernes teori er at en kanal dannet av en tidligere hotspot har holdt seg åpen på grunn av det kjølige vannet slik at det er en åpning gjennom litosfæren. Gjennom mantelen transporteres vannet ved en blanding av molekylær og termisk diffusjon.
  
På grunn av det høye trykket i bunnen av Marianegropa kan vannet ha en lav temperatur uten å fryse. Gjennom mantelen varmes vannet gradvis opp, og siden vann er tyngst ved 4 grader transporteres det innover mot kjernen i begynnelsen, mens etter at den kritiske temperaturen er nådd utenfor den indre kjernen vil vannet bevege seg utover igjen.
+
På grunn av det høye trykket i bunnen av Marianegropa kan vannet ha en lav [[temperatur]] uten å fryse. Gjennom mantelen varmes vannet gradvis opp, og siden vann er tyngst ved 4 grader transporteres det innover mot kjernen i begynnelsen, mens etter at den kritiske temperaturen er nådd utenfor den indre kjernen vil vannet bevege seg utover igjen.
  
 
== Muligheter fremover ==
 
== Muligheter fremover ==

Revisjonen fra 8. jan. 2016 kl. 11:25

Du trodde kanskje at Marianegropa var under 12 kilometer dyp? Da er jeg redd det er din uvitenhet som er jordas dypeste avgrunn. Nyere forskning viser nemlig at Marianegropa faktisk er langt dypere enn antatt.

Historiske dybdemålinger

Det var under Challengerekspedisjonen i 1870-årene at dybden av dyphavgropa først ble anslått. Det opprinnelige estimatet var på 9 636 meter. Challenger II brukte mer avanserte målinger og fant en dybde på 10 910 meter. Senere målinger, samt dypvannsdykket med undervannsfartøyet Trieste i 1960, har bekreftet at dybden er i denne størrelsesordenen. Men nylige observasjoner har sådd tvil om det faktisk var den dypeste delen av gropa som ble studert, eller om det finnes enda dypere hull.

Nye oppdagelser

I august 2007 kom det oppsiktsvekkende nyheter fra Brasil. Under en tunnelboring i Almas Peak i det brasilianske høylandet ble arbeiderne overrasket av oversvømmelser. Inntil november samme år var det uvisst hvor vannet kom fra, men analyser av vannprøvene avslørte at det stammet fra bunnen av Marianegropa.

Teoretisk forklaring

Marianegropa
De fysiske prosessene som får vann fra Marianegropa til Almas Peak

Forskernes teori er at en kanal dannet av en tidligere hotspot har holdt seg åpen på grunn av det kjølige vannet slik at det er en åpning gjennom litosfæren. Gjennom mantelen transporteres vannet ved en blanding av molekylær og termisk diffusjon.

På grunn av det høye trykket i bunnen av Marianegropa kan vannet ha en lav temperatur uten å fryse. Gjennom mantelen varmes vannet gradvis opp, og siden vann er tyngst ved 4 grader transporteres det innover mot kjernen i begynnelsen, mens etter at den kritiske temperaturen er nådd utenfor den indre kjernen vil vannet bevege seg utover igjen.

Muligheter fremover

31. mai 2009 sendte The Woods Hole Oceanographic Institution den fjernstyrte Nereus for å undersøke dypet nærmere. Håpet er å kunne finne ut hvor den dypere kanalen ligger, og vurdere mulighetene for anvendelsesområdene.

Ingeniører i Brasil ønsker å utnytte vannkilden i fjelltoppen til å drive et kraftverk, siden 13 000 kilometer vannsøyle gir et stort energipotensial.

Prøver av vannet viste et høyt innhold av helsebringende mineraler fra dypt i mantelen, og flere interessenter prøver å utnytte det geotermisk oppvarmede vannet til helsebad.

Et innovativt japansk transportselskap undersøker mulighetene for å utnytte kanalen gjennom mantelen til å redusere avstanden fra Japan til Sør-Amerika med 7 000 kilometer.