Forskjell mellom versjoner av «Tarmtale»
m |
m |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | <onlyinclude>Du trodde kanskje at det het '''buktale''' og at det var stort sett forståelig språk? Da har du ikke forstått koseflikken i mukstauren. Du forstår vel heller ikke uttrykket i forrige setning heller. Tarmtale er for [[neandertalere|buktaling]] det samme som tungetale er for vanlig tale, og utgjør statistisk sett opp 87 | + | <onlyinclude>Du trodde kanskje at det het '''buktale''' og at det var stort sett forståelig språk? Da har du ikke forstått koseflikken i mukstauren. Du forstår vel heller ikke uttrykket i forrige setning heller. Tarmtale er for [[neandertalere|buktaling]] det samme som tungetale er for vanlig tale, og utgjør statistisk sett opp 87,8 % av all buktaling. Altså er det mest riktig å si at folk snakker om tarmtaling når de tror de snakker om buktaling, selv om de snakker om dette med buken.</onlyinclude> |
== Fysiologi == | == Fysiologi == |
Revisjonen fra 17. jun. 2013 kl. 03:54
Du trodde kanskje at det het buktale og at det var stort sett forståelig språk? Da har du ikke forstått koseflikken i mukstauren. Du forstår vel heller ikke uttrykket i forrige setning heller. Tarmtale er for buktaling det samme som tungetale er for vanlig tale, og utgjør statistisk sett opp 87,8 % av all buktaling. Altså er det mest riktig å si at folk snakker om tarmtaling når de tror de snakker om buktaling, selv om de snakker om dette med buken.
Fysiologi
Tarmtaling ble først beskrevet på tidlig 1700-tallet. Da trodde man at sure oppstøt, både figurative og faktiske, kom fra magesekken, noe som gav opphav til det nå avleggs begrepet dyspeptisk afasi. I moderne tale ville man kanskje kalle dette en rap. I senere tid har man bekreftet at faktiske sure oppstøt kommer fra magesekken, men at figurative sure oppstøt har sitt opphav i hjernebarken og går via tungen. Moderne forskning har derimot vist at uforståelige buktaleutsagn kommer av retrograd peristaltikk, altså at tarmen skufler maten i gal retning. Dette gjør at maten kommer inn i magesekken baklengs og gjør at buktalen speilvendes. Siden talen går nedenfra og opp, blir språket også vendt opp-ned. Det er en kjent sak at det kyrilliske alfabetet bare er det latinske alfabetet opp-ned og bak-fram, noe som forklarer hvorfor tarmtale høres helt utenlandsk ut[1].
Typer
Duodenolali, eller tolvfingertarmtale på dårlig norsk, er egentlig tegnspråkets tarmtale. Hvis du synes tegnspråk ser vanskelig ut med ti fingre, bare vent til du har sett det gjort med tolv. Duodenolali tar form som en magedans begrenset til øvre, midtre del av abdomen, også kjent som hypogastriet. Vekslende raske og sakte retrograde peristaltiske bevegelser kan ses på utsiden av magen og kan tolkes på samme måte som morsekode.
Jejunolali, eller tomtarmsnakk, er tarmsnakkets smalltalk. Hvis samtalen går på tomgang kan jejunolali by på fraser som "Fint vær i dag.", "Hva gjør en pike som deg på et sted som dette?" eller "Hva studerer du?"
Ileolali, eller lysketarmsnakk, er tarmens grisprat. 'Nøff said.
Cololali, eller stortarmssnakk, er tarmens big talk. Buktale om politikk, etikk og kultur kommer herifra. Det er derfor anbefalt å ta en tarmskylling før man deltar i debattprogrammer. I tillegg har det blitt vitenskapelig bevist at kulturmelk har en positiv effekt på tarmtale om kultur.
Rektolali, eller endetarmssnakk, er bare skitsnakk.