Endringer

Under vikingetida var flagget helt rødt. Dette kom av at det hovedsaklig ble brukt som handelsflagg av den fredligste fraksjonen av vikingfolket, som profilerte rødfargen til Norges mest ettertraktede eksportartikkel - nemlig fluesoppen. (Fluesoppen hadde ikke prikker før den industrielle revolusjonen. De hvite prikkene er et resultat av at den sure nedbøren har oksidert fargestoffene i fluesoppen.)

Under vikingetida var flagget helt rødt. Dette kom av at det hovedsaklig ble brukt som handelsflagg av den fredligste fraksjonen av vikingfolket, som profilerte rødfargen til Norges mest ettertraktede eksportartikkel - nemlig fluesoppen. (Fluesoppen hadde ikke prikker før den industrielle revolusjonen. De hvite prikkene er et resultat av at den sure nedbøren har oksidert fargestoffene i fluesoppen.)

Etter hvert som folkeopplysninga spredte seg med kristendommen gjennom de sentrale handelslandene til vikingene, ble det slutt på fluesopphandelen. Folk ble observante på de helseskadelige effektene til fluesopp, og i 1019 ble fluesoppen tatt ut som ingrediens i den offisielle franske nasjonalretten. Rødfargen i flagget ble likevel beholdt, fordi Norges nye store eksportartikkel var fisk - og da spesielt røe.

Etter hvert som folkeopplysninga spredte seg med kristendommen gjennom de sentrale handelslandene til vikingene, ble det slutt på fluesopphandelen. Folk ble observante på de helseskadelige effektene til fluesopp, og i 1019 ble fluesoppen tatt ut som ingrediens i den offisielle franske nasjonalretten. Rødfargen i flagget ble likevel beholdt, fordi Norges nye store eksportartikkel var [[fisk]] - og da spesielt røe.

I løpet av 1000-tallet oppstod det en konflikt mellom den norske kirka og fiskerne. Kirka var den rådende makta i den norske økonomien, spesielt fordi det var katedralskolene som utdanna revisorer. Revisorenes hånlige oppførsel og maktdemonstrasjoner under de årlige revisjonene av regnskapene til de selvstendige fiskeforetakene provoserte fiskerne. Dette førte til landsomfattende protester fra fiskerne til biskopene, med krav om at deres bidrag til den norske samfunnsøkonomien skulle anerkjennes. Kravene ble først ignorert, men da det kirkelige økonomimøtet i 1072 ble avholdt på Eidsvoll, og erkebiskopen ble klar over at fiskerinæringa stod for 68% av landets eksportinntekter, ble kirka villig til å forhandle. En rekke nye fiskesalmer ble innført i den norske salmeboka, og fiskebeinet fikk sin plass på flagget. Den mest ettertrakta fiskeriartikkelen fra Norge i førmiddelalderen var hvitting og blåskjell, derav fargene.

I løpet av 1000-tallet oppstod det en konflikt mellom den norske kirka og fiskerne. Kirka var den rådende makta i den norske økonomien, spesielt fordi det var katedralskolene som utdanna revisorer. Revisorenes hånlige oppførsel og maktdemonstrasjoner under de årlige revisjonene av regnskapene til de selvstendige fiskeforetakene provoserte fiskerne. Dette førte til landsomfattende protester fra fiskerne til biskopene, med krav om at deres bidrag til den norske samfunnsøkonomien skulle anerkjennes. Kravene ble først ignorert, men da det kirkelige økonomimøtet i 1072 ble avholdt på Eidsvoll, og erkebiskopen ble klar over at fiskerinæringa stod for 68% av landets eksportinntekter, ble kirka villig til å forhandle. En rekke nye fiskesalmer ble innført i den norske salmeboka, og fiskebeinet fikk sin plass på flagget. Den mest ettertrakta fiskeriartikkelen fra Norge i førmiddelalderen var hvitting og blåskjell, derav fargene.