Tidsbank

Fra Viktigperia
Share/Save/Bookmark
Gå til: navigasjon, søk

Du trodde kanskje at du bare kunne sette penger i banken? Da har du aldri vært hos en tidsbank.

Innledning

En tidsbank er en institusjon som tar imot innskudd og utsteder kreditt i form av tidsenheter. Dersom du har overskudd av tid i en periode, kan du sette av litt tid i banken, som senere kan hentes ut når du har behov for litt ekstra tid. Tilsvarende kan du låne litt tid av banken dersom du for eksempel har en viktig deadline å nå, og betale banken tilbake senere.

Innskuddskonto

En innskuddskonto i en tidsbank fungerer på tilsvarende måte som hos en finansiell bank, ved at banken holder styr på saldoen din, som ved årsskiftet justeres med en rentesats.

Innskudd

Sett at du første januar innser at du ikke har noe fornuftig å fylle måneden med. Du setter derfor 31 dager i tidsbanken. Denne banken gir 3 % årlig rente. I en finansiell bank ville saldoen ved neste årsskifte være , der a0 og a1 er saldo før og etter, og r er rentesatsen. I dette tilfellet ville vi fått . I en tidsbank er det én ting til å ta hensyn til. Siden du satte 31 dager inn på konto, har det ikke gått et fullt bankår siden innskuddet. Vi må derfor justere renteperioden i formelen: , der p og p0 er henholdsvis justert periode og et fullt bankår. Vi får da dager. Du får altså litt mindre rente siden det har gått kortere tid siden innskuddet.

Uttak

Når du har spart opp litt tid i banken og ønsker å hente ut noen dager, kan du gjøre et uttak. Hvis du ønsker å få utbetalt 7 dager, reduseres saldoen din tilsvarende. Gjenstående beløp på kontoen får da 7 dager ekstra renteperiode det året.

Rentes rente

Rentes rente oppstår når rente legges til saldoen på et innskudd slik at den tillagte renten også vil forrentes. Dersom du har 50 dager på konto til 4 % rente, vil du etter ett år få to dager i rente, og saldoen din er 52 dager. Neste år får du rente ikke bare på de opprinnelige 50 dagene, men også de to rentedagene. Etter 20 år vil det opprinnelige beløpet ha steget til hele 109,6 dager.

Systemutnytting

Dersom man ønsker å utnytte systemet, kan man gjøre et stort innskudd tidlig i livet. Sett at man på 10-årsdagen setter inn 20 år i tidsbanken til 3.5 % rente. Man mister altså de neste 20 årene, og blir derfor 30 over natta. Tiden står på konto i tjue år, og med rentes rente har beløpet doblet seg til 40 år. På 50-årsdagen tar man ut hele beløpet, og kan derfor leve som 50-åring i hele 40 år. Slik har man tjent 20 år. Ulempen er at man mister hele ungdomstiden.

Et bedre alternativ er som følger: Foreldrene til ei nyfødt jente oppretter en konto for barnet. Til 3.5 % rente setter de inn 26 år rett etter fødselen, slik at hun blir 26 år. Når ett år har passert, og hun er 27, har dette forrentet seg til 27 år. Hun tar ut ett år fra kontoen, og kan derfor leve et helt bankår uten at kalendertiden går, og for hvert nye bankår som går, får hun et nytt år i renter.

Advarsel

Det anbefales ikke å prøve dette eller tilsvarende systemer dersom du allerede er svært gammel. Hvis du er 80 år og forsøker å sette inn 20 år for å lure systemet, er sannsynligheten stor for at du vil dø når du blir 100 år over natta.

Lånekonto

På samme måte som andre banker, tilbyr tidsbanker lån. Utlånsrentene er normalt mye høyere enn innskuddsrenten; i skrivende stund ligger de i størrelsesorden 15-20 %.

Sett at du har en deadline 1. september. Du har ingen mulighet til å bli ferdig innen fristen, og beregner at du behøver 30 dager ekstra for å bli ferdig. 30. august får du innvilget et lån på 30 dager. Du gjør jobben din ferdig og leverer i tide. Når 1. september kommer, hvis du ikke har annet du må gjøre den måneden, kan du betale tilbake den lånte perioden. I kalendertid har det bare gått 1 dag, men siden du fikk utbetalt 30 dager, har det gått 31 bankdager siden du tok opp lånet. Med 17 % rente må du da betale tilbake dager.

Nedbetaling

Mange tidsbanker tilbyr bedre rente på lån dersom man binder seg til en nedbetalingsavtale. Tradisjonelt finnes det to typer avtaler: serielån og annuitetslån. Serielånet innebærer at man betaler ned det samme avdraget hver termin, slik at rentene, og derfor også terminbeløpet, er størst i begynnelsen. Annuitetslån, som er mest populært, innebærer at man betaler det samme terminbeløpet hver termin.

Sett at man ønsker en ekstra lang ferie. Man hører med banken og får innvilget 120 dager ferie til 11 % rente. Man bestemmer seg for en nedbetalingsperiode på fire år, med årlige terminer.

Serielån

Ved et finansielt serielån ville terminbeløpet første år vært avdraget på 30 dager, pluss renten for første år, som er 11 % av 120 dager. Totalt blir det 43.2 dager. Det siste året er gjelden bare 30 dager, og terminbeløpet blir 30 dager pluss 11 % av 30 dager, totalt 33.3 dager. Totalt ville man ha betalt 153 dager.

I en tidsbank blir det litt vanskeligere, siden lånebeløpet har samme enhet som låneperioden. Dette medfører at lengden av den første terminen blir lengre, siden man har fått utbetalt 120 dager. De andre terminene blir kortere enn et fullt bankår siden man betaler inn deler av tiden sin. Det gjør at man må betale mer rente det første året og mindre de øvrige. Men siden terminene ikke lenger er like lange, må avdragene skaleres med terminlengden. Derfor blir det første avdraget større enn de øvrige. Totalt blir altså det første terminbeløpet en del høyere enn det ville ha vært med et finansielt serielån.

Tabellen under viser forskjellene på et finansielt og et tidsbank-serielån.

Finansielt serielån, 120 dager, 11% rente, 4 terminer
År Saldo Avdrag Rente Terminbeløp
0 -120.00
1 -90.00 30.00 13.20 43.20
2 -60.00 30.00 9.90 39.90
3 -30.00 30.00 6.60 36.60
4 0.00 30.00 3.30 33.30
Sum 153.00
Tidsbank-serielån, 120 dager, 11% rente, 4 terminer
År Saldo Avdrag Rente Terminbeløp
0 -120.00
1 -80.05 39.95 17.85 57.80
2 -54.74 25.31 7.35 32.65
3 -27.36 27.38 5.46 32.83
4 0.00 27.36 2.73 30.09
Sum 153.38

Annuitetslån

Ved et finansielt annuitetslån beregnes terminbeløpet med formelen , der T er terminbeløpet og n er antall terminer i nedbetalingsperioden. I vårt tilfelle blir dette dager. Man ville altså betale fire like terminbeløp på 38.68 dager, og totalt ha betalt 154.72 dager.

I en tidsbank må terminbeløpet skaleres med terminenes lengde. Vi får derfor et høyere terminbeløp den første terminen, og lavere de øvrige.

Tabellen under viser forskjellen på et finansielt og tidsbank-annuitetslån.

Finansielt annuitetslån, 120 dager, 11% rente, 4 terminer
År Saldo Avdrag Rente Terminbeløp
0 -120.00
1 -94.52 25.48 13.20 38.68
2 -66.24 28.28 10.40 38.68
3 -34.85 31.39 7.29 38.68
4 0.00 34.85 3.83 38.68
Sum 154.72
Tidsbank-annuitetslån, 120 dager, 11% rente, 4 terminer
År Saldo Avdrag Rente Terminbeløp
0 -120.00
1 -86.30 33.70 17.85 51.55
2 -61.07 25.23 8.09 33.32
3 -31.89 29.18 6.08 35.25
4 0.00 31.90 3.15 35.05
Sum 155.17

Sikkerhet

De fleste banker stiller krav til sikkerhet når man tar opp lån hos dem. Siden de fleste av oss bare har ett liv, må man stille med sikkerhet i annen persons leveår, som eventuelt blir beslaglagt dersom man ikke klarer å tilbakebetale lånet.

Refinansiering

Dersom du har flere små lån med ugunstige betingelser, kan det være lønnsomt å refinansiere lånene ved å ta opp ett større lån til bedre vilkår og betale ned de gamle lånene.

Lånt tid

Mange, spesielt kvinner, opplever det som ubehagelig å bli gammel. Et populært produkt hos mange tidsbanker er derfor 29-årspakken. Dette er et lån på 365 dager som man får utbetalt dagen før man fyller 30 år. På denne måten kan man utsette alderdommen og leve i 20-årene litt lenger. Problemet kommer selvfølgelig tilbake når det har gått ett år. Med 17 prosent rente har de 365 dagene økt til 427. For å unngå å bli 30, låner man 365 dager til, slik at saldoen nå viser -792 dager. Etter fire år innser man kanskje at man ikke kan fortsette slik i det uendelige, og bestemmer seg for å betale tilbake lånet. For å komme i null må man da betale tilbake hele seks år, slik at reell alder er 36 år når man i utgangspunktet skulle ha vært 34. Dersom man skulle tviholde på 29-årspakken helt til man blir 39, slik mange gjør, vil reell alder være hele 51. Dette forklarer hvordan mange som tilsynelatende holder seg evig unge, plutselig over natten ser ut til å bli gamle.

Man kan ikke lure tidsbanken ved å låne dager for å leve evig. Man vet ikke hvor lang tid man har igjen, og en fare ved å leve på lånt tid er at man risikerer å låne flere dager enn man har igjen på kredittgrensen. Straks man låner en dag utover det man er tilmålt, såkalt dødtid, er det slutt. Da blir man begjært konkurs av tidsbanken.

Andre effekter av tidsbanker

Midtlivskrise

Utdypende artikkel: Midtlivskrise

En konsekvens av renter på lån og innskudd er at den nærmeste tiden blir mer verdt enn den fjerne fremtiden. Dette oppleves som om tiden går raskere for hvert år livet gjennom, og kalles tidsinflasjon, som ikke må forveksles med tidsdilatasjon. I praksis medfører dette at hovedtyngden av livet forskyves mot begynnelsen, slik at midtlivskrisa kan komme allerede i tenårene.