Hansker

Fra Viktigperia
Share/Save/Bookmark
Gå til: navigasjon, søk

Du trodde kanskje at det vitenskapelige navnet på en hanske var «hanske»? Det er faktisk helt rett! Men det du ikke visste var at hansker bare er spesialtilfeller av en gruppe klesplagg som inneholder mange hundre ulike varianter. Dumme du.

Introduksjon

Vanter, hansker, votter, fingervanter, fingervotter, pulsvanter og skyttervotter er alle avarter av en gruppe klesplagg som kalles ansker. En anske er et plagg for en hånd med én tommel og et vilkårlig eller uvilkårlig antall fingre. På grunn av det store antallet variasjonsmuligheter for plagget er det laget et klassifiseringssystem som følger IUPAC-nomenklaturen for klassifisering av kjemiske forbindelser for å forenkle arbeidet for skreddere, samt for å lette arbeidet med sortering av klesvask. Det gjør det også lettere for kjemikere uten jobb å skifte yrke til klesdesignere.

Nomenklatur

IUPAC-systemet for navngiving av ansker baserer seg på en todelt struktur med prefiks og stamme.

  • Prefiksene, når de blir brukt, angir hvilke sliretyper ansken har og hvor disse er plassert.
  • Stammen baseres på hvor mange fingre ansken er tilpasset for.

Stamme

Stammen består av to ledd, der første ledd angir antall fingre ansken er tilpasset for, og andre ledd er -anske. Første ledd navngis etter tabell 1.

Tabell 1. Stamme, første ledd. Antall fingre
Antall fingre 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Navn met- et- prop- but- pent- heks- hept- okt- non- dek- undek- dodek- tridek- tetradek- pentadek-

Av historiske årsaker har ansker for 1-4 fingre første ledd met-, et-, prop- og but, mens ansker for flere fingre har første ledd avledet fra ordenstallene i gresk.

En standard anske for fem fingre kalles følgelig for pentanske, mens en anske for tre fingre kalles propanske.

Forenkling

For å gjøre navnene kortere, blir ofte første ledd av stammen sløyfet til fordel for enkeltkonsonanter i alfabetisk rekkefølge, i henhold til tabell 2.

Tabell 2. Stamme, første ledd. Antall fingre. Forenkling
Antall fingre 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Navn b- d- f- g- h- j- k- l- m- n- p- r- s- t- v-

Som det fremgår av tabellen, er c og enkelte andre konsonanter utelatt. Det skyldes at navnene skal ha entydig uttale. Med denne navngivingen kalles en standard anske for fem fingre en hanske, mens standardansker for fire (Mikke Mus-typen) og to fingre kalles henholdsvis ganske og danske.

Prefiks

Anskens «fingre» kalles slirer. Slirer finnes i tre kategorier: lukket, åpen og hetter. For å navngi ansker med ulike slirer, brukes forskjellige prefikser for sliretypene. Prefiksene består av to ledd, der første ledd er slirebredden og andre ledd sliretypen. I tillegg kan prefikset få nummer etter hvilken finger sliren starter på.

Sliretyper

De tre sliretypene er som nevnt lukket, åpen og hetter.

Åpen slire
En åpen slire har hull i enden, som for eksempel en pulsvante.
Lukket slire
En lukket slire er uten hull i enden.
Hette
En hette er en løs lomme på enden av ansken som kan vippes over de øvrige slirene for å lukke ansken. En hette kan i prinsippet dekke over åpne eller lukkede slirer, andre hetter, eller kombinasjoner av disse. Vanligvis brukes hetter utelukkende over åpne slirer eller grupper med åpne slirer.

Andre ledd i prefikset er i henhold til tabell 3.

Tabell 3. Prefiks, andre ledd. Sliretype
Sliretype Lukket Åpen Hette
Navn -al -ev -on

Slirebredde

Slirens bredde navngis etter hvor mange fingre sliren rommer, i henhold til tabell 1.

En åpen slire for tre fingre kalles f.eks. propev-, og en lukket slire for fire fingre butal-.

Nummerering

Slirenes plassering angis etter første finger de rommer, med nummer som starter på tommelen. En enkel, åpen slire på tredje finger (langfinger) kalles f.eks. 3-metev-, mens en dobbel, lukket slire på fjerde og femte finger (ring- og lillefinger) kalles 4-etal-.

Ansker med flere like slirer får slirenumrene atskilt med komma, og antallet like slirer oppgis mellom tallene og slirenavnet i henhold til tabell 4.

Tabell 4. Prefiks, antall like slirer
Antall like slirer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Navn - di- tri- tetra- penta- heksa- hepta- okta- nona- deka- undeka- dodeka- trideka- tetradeka- pentadeka-

En anske med enkle, åpne slirer på første, tredje og fjerde finger får f.eks. prefikset 1,3,4-trimetev-, mens en anske med to doble, hele slirer på 2.-3. og 4.-5. finger får prefikset 2,4-dietal-.

Forenklinger

For at navnene ikke skal bli for lange, kan nummereringen sløyfes der den er entydig, eller der slirene har standard plassering. Standard plassering er på 2. finger for slirer eller sliregrupper som rommer mer enn én finger, og på 1. finger for enkeltslirer. For en anske med en enkelt åpen slire på første finger kan prefikset derfor forenkles til metev-, og for en anske med to doble, lukkede slirer på 2.-3. og 4.-5. finger kan det forenkles til dietal-.

Standard sliretype er lukkede enkeltslirer, og disse kan sløyfes fra navnet. En anske for fem fingre med åpen slire på tommel, dobbel, lukket slire på peke- og langfinger og enkle, lukkede slirer på ring- og lillefinger kan derfor forenkles til etalmetevhanske.

Rekkefølge

Prefiksene for åpne og lukkede slirer ordnes alfabetisk etter prefiksets hovednavn, uten eventuelle antallsangivere. trietal- kommer for eksempel før metev-, uavhengig av plasseringen på ansken. Hette-prefiksene ordnes alfabetisk, men kommer etter prefikser for åpne og lukkede slirer. Nummereringen av like slirer ordnes i stigende rekkefølge.

Tegnsetting

Nummerering av prefikser atskilles med komma, mens tall atskilles fra bokstaver med bindestrek.

Strukturformel

For kortere skrivemåte kan strukturformelen benyttes. Lukkede slirer noteres "x" og åpne slirer "o". Bredere slirer omkapsles med parenteser. Hetter noteres med klammeparenteser ved begynnelse og slutt. Tommel og øvrige fingergrupper atskilles med bindestrek.

Eksempler

Tabell 5. Ansker. Eksempler
Figur Struktur Fullt navn Kortnavn Trivielle navn
Butansker
Ganske.png x-xxx 1,2,3,4-tetrametalbutanske ganske Mikke Mus-hanske
Propalbutanske.png x-(xxx) 1-metal-2-propalbutanske propalganske Mikke Mus-vott
Pentansker
Hanske.png x-xxxx 1,2,3,4,5-pentametalpentanske hanske vante
Butonhanske.png x-(xxxx) 2-butal-1-metalpentanske butalhanske vott
Pentametevbutonhanske.png o-[oooo] 1,2,3,4,5-pentametev-2-butonpentanske pentametev-butonhanske
Pentametevmetonbutonhanske.png [o]-[oooo] 1,2,3,4,5-pentametev-2-buton-1-metonpentanske pentametev-butonmetonhanske
Tetrametevbutonhanske.png x-[oooo] 1-metal-2,3,4,5-tetrametev-2-butonpentanske tetrametev-butonhanske
Butevmetevhanske.png (o)-(oooo) 2-butev-1-metevpentanske butevmetevhanske pulsvante
Pentevhanske.png (o-oooo) 1-pentevpentanske pentevhanske pulsvarmer
3-propalhanske.png x-x(xxx) 1,2-dimetal-3-propalpentanske isopropalhanske skyttervott
Dietalhanske.png x-(xx)(xx) 2,4-dietal-1-metalpentanske dietalhanske hummerhanske
1,2,3-trimetev-1,2,3-trimetonpentanske.png [o]-[o][o]xx 4,5-dimetal-1,2,3-trimetev-1,2,3-trimetonpentanske 1,2,3-trimetev-1,2,3-trimetonhanske fiskerhanske
Heptansker
Heptametevheksonmetonkanske.png [o]-[oooooo] 1,2,3,4,5,6,7-heptametev-2-hekson-1-metonheptanske heptametevhekson-metonkanske
5-etal-2,3-dimetevetonkanske.png x-[oo]x(xx)x 5-etal-1,4,7-trimetal-2,3-dimetev-5-etonheptanske 5-etal-dimetevetonkanske

Kiralitet

Alle ansker av høyere orden enn dansker finnes i to former, som er speilvendte av hverandre. Av konvensjon kalles de to formene høyre- og venstreansker avhengig av om fingrene krummer inn eller ut av planet når tommelen er orientert mot venstre. Termene forkortes (R)- og (S)- for henholdsvis rectus og sinister, og bokstaven plasseres først i navnet der det er nødvendig å skille de kirale formene fra hverandre. En standard femfingret anske med høyrekiralitet kalles f.eks. (R)-1,2,3,4,5-pentametalpentanske eller høyrehanske.

Relaterte plagg

Ansker er særtilfeller av tafser, en mer generell gruppe plagg for hender som ikke nødvendigvis har én tommel. En tommel er i IUPAC-systemet en finger som er atskilt fra og kan bøyes mot de øvrige fingrene.

Tafser navngis med prefikser som ansker. Navnestammen består av tre ledd, der første ledd er avhengig av fingrenes gruppering, andre ledd angir antall fingre etter tabell 1, og tredje ledd er -afse. Det er ikke vanlig å bruke konsonantforkortelser i henhold til tabell 2 for tafser.

Fingergrupper

Generelt kan fingre grupperes i ulike antall. En fingergruppe, på samme måte som en tommel, er en gruppe med fingre som ikke kan gripe mot hverandre, bare mot andre fingergrupper. Fingergruppene navngis etter tabell 1, med endelsen -ur.

Fingergruppene nummereres på tilsvarende måte som slirer, etter hvilken finger de begynner på. Hvilken ende av hånden det skal telles fra avhenger av fingergruppenes plassering. Det telles fra den siden der man først finner en tommel, eller metur-gruppe. Dersom begge ender har en metur-gruppe på samme plass, går man videre til neste ledd inntil første forskjell. Hvis det ikke er noen forskjell på metur-gruppene fra hver retning, går man videre og ser på etur-, propur- og butur-gruppene. For hender med symmetriske fingergrupper avgjør slireplasseringen nummereringsretningen.

I motsetning til for slirene, er standard plassering for fingergrupper ikke første finger, men siste mulige finger. På en pentafse er for eksempel standard plassering av en propur-gruppe på 3. finger, mens det på en heksafse er på 4. finger.

Der det bare finnes to mulige strukturer med samme egenskaper, får strukturen uten standard plassering prefikset iso-.

I tabell 6 er alle mulige hovedgrupper av femfingrede tafser listet opp, med struktur, fullt navn og kortnavn.

Tabell 6. Pentafser. Hovedgrupper
Struktur Fullt navn Kortnavn
x-x-x-x-x 1,2,3,4,5-pentametur -
x-x-x-xx 4-etur-1,2,3-trimetur etur
x-x-xx-x 3-etur-1,2,5-trimetur isoetur
x-xx-xx 2,4-dietur-1-metur dietur
xx-x-xx 1,4-dietur-3-metur isodietur
x-x-xxx 1,2-dimetur-3-propur propur
x-xxx-x 1,5-dimetur-2-propur isopropur
xx-xxx 1-etur-3-propur eturpropur
x-xxxx 2-butur-1-metur butur
xxxxx 1-pentur pentur

En hanske er altså det samme som en buturpentafse. Tilsvarende er en ganske det samme som en propurbutafse.

Standard slireplassering

For tafser er standard plassering for slirer eller sliregrupper første mulighet der sliregruppen ikke passerer grenser mellom fingergrupper. Dersom sliregruppens bredde overstiger bredden av største fingergruppe, er første finger standard plassering.

Kiralitet

De fleste afser har to speilvendte former. De kalles henholdsvis høyre- eller venstreafser avhengig av om fingrene krummer inn eller ut av planet når afsen har standard orientering.

Syklotafser

Syklotafser er tafser for hender som danner en sirkel, slik at hånden ikke har noen ender. Syklotafser skilles fra andre tafser ved at de har syklo- i navnet.

Som for andre tafser nummereres syklotafser fra den fingeren som gir flest metur-grupper i begynnelsen, for deretter å se på etur- og propur-gruppene. Den sykliske formen gjør at antallet hovedgrupper reduseres. Det finnes for eksempel bare 8 hovedgrupper syklopentafser. Disse er listet i tabell 7. Prefiksert pan- benyttes for syklotafser der alle fingrene er samlet i én stor gruppe.

Tabell 7. Syklopentafser. Hovedgrupper
Struktur Fullt navn Kortnavn
|-x-x-x-x-x-| 1,2,3,4,5-pentametursyklo syklo
|-x-x-x-xx-| 4-etur-1,2,3-trimetursyklo etursyklo
|-x-xx-xx-| 2,4-dietur-1-metursyklo dietursyklo
|-x-x-xxx-| 1,2-dimetur-3-propursyklo propursyklo
|-xx-xxx-| 1-etur-3-propursyklo eturpropursyklo
|-x-xxxx-| 2-butur-1-metursyklo butursyklo
|-xxxxx-| 1-pentursyklo pentursyklo
|xxxxx| 1-penturpansyklo pansyklo

Eksempler på tafser

Tabell 8. Tafser. Eksempler
Figur Struktur Fullt navn Kortnavn Trivielle navn
Propafser
Protafse.png xxx 1,2,3-trimetal-1-propurpropafse propurpropafse
Etalpropafse.png (xx)x 1-etal-3-metal-1-propurpropafse etalpropurpropafse
Isometevpropafse.png x-o-x 1,3-dimetal-2-metev-1,2,3-trimeturpropafse isometevpropafse
Butafser
Etalisoeturbutafse.png x-(xx)-x 2-etal-1,4-dimetal-2-etur-1,4-dimeturbutafse etalisoeturbutafse
Pentafser
Etalpropurpentafse.png x-x-(xx)x 3-etal-1,2,5-trimetal-1,2-dimetur-3-propurpentafse etalpropurpentafse
4-etaldimetevetonisodieturpentafse.png [oo]-x-(xx) 1-etal-3-metal-4,5-dimetev-4-eton-1,4-dietur-3-meturpentafse etalisodimetevisoeton-isodieturpentafse
|-o-x-(xxx)-| 2-metal-1-metev-3-propal-1,2-dimetur-3-propursyklopentafse metevpropalpropur-syklopentafse
Heksafser
Trimetevisopropurheksafse.png x-x-ooo-x 1,2,6-trimetal-3,4,5-trimetev-1,2,6-trimetur-3-propurheksafse trimetevisopropurheksafse
X-(xxxx)-x.png x-(xxxx)-x 2-butal-1,6-dimetal-2-butur-1,6-dimeturheksafse butalisobuturheksafse sjøvott




Eksterne lenker

Ironigardinen.net har et verktøy for å vise ulike ansker og tafser.

Lenke til Ironigardinen