Børskrakk

Fra Viktigperia
Share/Save/Bookmark
Gå til: navigasjon, søk
Børskrakk
Bob Finkelhopes originale børskrakkdesign, som fortsatt brukes på Oslo Børs

Du kan kanskje vedde på at børskrakk er en betegnelse for når prisene på børsen synker uvanlig mye? Da kan du tape alle dine eiendeler i aksjespekulasjoner. En børskrakk er nemlig stoltypen som tradisjonelt blir brukt i børssaler.

Opprinnelse

I verdens børser før 1800-tallet var det ingen stoler. I stedet satt alle kjøperne på puter på gulvet og ventet på at prisene skulle ropes opp. Den som reiste seg først fikk kjøpe de aksjene han ville. Vanlig praksis var at den siste som reiste seg ble ekskludert fra børsen i opptil en måned. På børsen i Windsor innførte de «Simon says»-regelen i 1783. Det innebar at prisene som ble oppropt ble innledet av «Simon says». Hvis opproperen ikke sa disse ordene først, ville de som reiste seg være ute av handelen. Dette gjorde aksjehandelen litt mer rettferdig for kjøpere med dårlige bein.

Da Oslo Børs ble grunnlagt i 1819, ble aksjehandelen revolusjonert. Designeren Bob Finkelhope tegnet en krakk som skulle gjøre forholdene bedre på børsen. Børskrakken bestod av en sirkulær plate montert på tre børser på høykant. Det sies at geværene i den originale børskrakken hans var de han brukte som bjørnejeger i California. I stedet for å sitte på gulvet, kunne alle sitte på børskrakker ved en børsdisk. Bak børsdisken sto børstenderen og mikset aksjer. Det ble fort kultur for å kjøpe «runder», og kjøperne fortalte historier til hverandre mens handelen gikk.

Børskrakker i dag

Fra 1946 er børskrakkene i stor grad avløst av andre varianter. De fleste kjøpere har et børsskap hjemme der de kan gjøre alle handler. I dag holder de store børsene elektroniske aksjekurs for nybegynnerne over Internett.

Børskrakker er preget av motebildet. I perioder blir det stor oppblomstring av møbelet, tidvis lokalt, men også globalt. Siste gang var sent i 2008, da moteskapere i New York startet en verdensomspennende trend som toppet seg på Island. Her ble prisene på krakkene presset så høyt at økonomien i landet styrtet sammen.

Børsen i populærkulturen

  • Johan Falkberget er mest kjent for boken «Bør Børson stenge?».
  • Halvdan Sivertsen synger om børsen i flere sanger, blant annet i «Herlighetsvisa» og «Labbetuss har børstap».