Meitemark

Du trodde kanskje at det bare var en myte at meitemarken lever videre som to mark når den deles i to? Da bør du huske på at myter som oftest viser seg å være sanne, og meitemarkmyten er intet unntak.

Formering

I motsetning til mange andre dyr formerer ikke meitemarken seg ved å legge egg. Marken oppfører seg som en stor celle under forplantningen, ved at alt arvematerialet kopieres opp før marken gjør seg klar til deling. På grunn av de store dimensjonene er selve delingen umulig å gjøre for marken selv. Derfor kryper den opp på bakken, ofte i regnvær, og venter på å bli delt. Dette er ganske risikabelt, for mange fugler, og ikke minst barn, har meitemark som livrett. Evolusjonen har vist at antall ganger de nydelte slipper unna overgår antall ganger marken blir spist. Denne formen for reproduksjon betraktes som en celledeling av høyere orden enn mitose og meiose, og kalles «magose».

Mangedeling

Fra tid til annen ser man en voldsom oppblomstring av mark, på tilsvarende måte som med gnagerårene. Markoppsvingene har derimot en syklus som varierer fra hundre til tusen år, noe som kan forklares ved hjelp av kinesisk astrologi og Lotka-Volterra-ligningene.

Masseformeringen skjer som oftest i forbindelse med en forandring i miljøet, enten klimatisk eller økologisk. Forandringer i temperatur, luftfuktighet eller atmosfærens sammensetning kan gjøre at flere eller færre mark overlever formeringen. Tilsvarende kan forholdet mellom antallet av de forskjellige artene som har meitemark som føde påvirke utfallet.

Under følger en oversikt over noen av de store marktidene.

Sen kritt-tid

Mot slutten av kritt-tiden, for ca. 65 millioner år siden, utløste et kraftig meteornedslag en masseoppblomstring av mark. Rystningene fra nedslaget tvang meitemarkene opp av bakken, og på overflaten ble markene delt av fragmenter som var løsrevet fra meteoritten da den brøt gjennom atmosfæren.

I etterkant av meteornedslaget oppsto den antakelig største marktiden i historien. Med en så stor populasjon av meitemark var ikke lenger mengden føde tilstrekkelig, og mange fant alternative næringsveier. I stor grad var det snakk om at de ble åtseletere, og da det ikke var flere åtsler igjen, gikk de løs på de levende dyrene. Dinosaurene var den foretrukne dietten, og da dinosaurene etter hvert døde ut, endte også til slutt marktiden.

1930-årene

Forrige gang en oppblomstring nådde rekordhøyder var i Tyskland i 1930-årene. Utarming av jorda som følge av de dårlige økonomiske kårene gjorde at mange mark søkte mot overflaten. Siden arvematerialet allerede kopieres kort tid etter delingen, var markene klare til ny deling. Som følge av luftforholdene i landet etter den massive veibyggingen Hitler arrangerte, hadde mange av de opprinnelige fuglene i Tyskland flyktet til nabolandene. Siden noen av disse fugleartene er de mest effektive markejegerne, overlevde en rekordstor andel av markene i denne perioden.

Inflasjonen i mellomkrigstidens Tyskland er noe de fleste har hørt om, men det er en historie det har vært vanskelig å finne ordentlig dokumentasjon for. Ryktet ser ut til å ha spredd seg etter utgivelsen av en oversettelse av en norsk biologibok som fortalte om meitemarkoppblomstringen. Det var altså ikke myntenheten mark det gikk inflasjon i, men meitemark. 🪱🪱🪱🪱🪱

Wormholes

Forskning ved astrofysisk fakultet ved universitetet i Rælingsskaret viser at universets «wormholes», på norsk litt misvisende kalt ormhull, oppstår i forbindelse med marktidene. Dette har sammenheng med at materie og antimaterie oppstår under magosen. Vanligvis vil partiklene annihilere hverandre, men når antallet delinger blir stort, skjer en kjerneraksjon som sender materien og antimaterien i ulike retninger.

Ormhullene skaper en passasje i romtiden. Dette er en av grunnene til at markdelingen skjer så fort når den har kommet over en viss størrelsesorden. Mark suges ut av slutten av andre marktider når markhullene lukkes og sendes til åpningene av den nye marktiden.

Fotnoter

• Meitemarker er hermafroditter - navnet er en fusjon av navnene Mette og Marit.