Forskjell mellom versjoner av «Mørketiden»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
m
Linje 9: Linje 9:
 
[[Image:Synestesi.jpg|thumb|alt=Synestesi|Et maleri av van Gogh laget mens han var angrepet av viruset]]
 
[[Image:Synestesi.jpg|thumb|alt=Synestesi|Et maleri av van Gogh laget mens han var angrepet av viruset]]
  
Aurora borealis-viruset lever som en spore hele sommeren, når temperaturen er for høy for å kunne opprettholde normale livsfunksjoner. Utover høsten og vinteren, avhengig av breddegrad, synker temperaturen og gir gunstigere forhold. Da våkner viruset fra sporefasen og starter reproduksjonen.
+
Aurora borealis-viruset lever som en spore hele sommeren, når [[temperatur]]en er for høy for å kunne opprettholde normale livsfunksjoner. Utover høsten og vinteren, avhengig av breddegrad, synker temperaturen og gir gunstigere forhold. Da våkner viruset fra sporefasen og starter reproduksjonen.
  
Omgivelser med høyt saltinnhold er nødvendig for optimal formering. Rundt øynene til den smittede sørger tårekanalene for tilførsel av saltholdig væske. Med tiden stiger antall virus og danner etter hvert en hinne med søvn eller våg på netthinnen, som hindrer synet for pasienten. Dette symptomet er også vanlig på andre breddegrader, men blir sjelden så omfattende at det utgjør problemer for den rammede. Det er vanlig at en mild depresjon følger med i sykdomsforløpet. I sykdomsperioden kan pasienten oppleve å se farger og lysspill av synestetisk art. Sensasjonen skyldes at synscellene påvirkes av et enzym på overflaten av viruset og sender nervesignaler til hjernen. Tilsvarende opplevelser kan oppleves av ikke-rammede ved å lukke øynene og berøre øyelokket forsiktig. Fenomenet kalles ofte ''nordlys'' eller ''sørlys'' på henholdsvis nordlige og sørlige halvkule.
+
Omgivelser med høyt saltinnhold er nødvendig for optimal formering. Rundt øynene til den smittede sørger tårekanalene for tilførsel av saltholdig væske. Med tiden stiger antall virus og danner etter hvert en hinne med søvn eller våg på netthinnen, som hindrer synet for pasienten. Dette symptomet er også vanlig på andre breddegrader, men blir sjelden så omfattende at det utgjør problemer for den rammede. Det er vanlig at en mild depresjon følger med i sykdomsforløpet. I sykdomsperioden kan pasienten oppleve å se farger og lysspill av synestetisk art. Sensasjonen skyldes at synscellene påvirkes av et enzym på overflaten av viruset og sender nervesignaler til hjernen. Tilsvarende opplevelser kan oppleves av ikke-rammede ved å lukke øynene og berøre øyelokket forsiktig. Fenomenet kalles ofte ''nordlys'' eller ''sørlys'' på henholdsvis nordlige og sørlige [[halvkule]].
  
 
Når temperaturen stiger om våren, begynner viruskulturen å dø ut, og pasienten får gradvis synet tilbake igjen. Intervallene mellom sykdomsperiodene oppleves i kontrast ofte som lysere enn det globale gjennomsnittet, og det rapportes ofte om pasienter som hevder å ha ''sett lyset''. I store områder lever hele befolkningen i den villfarelse at en [[midnattssol]] lyser opp himmelen midt på natten.
 
Når temperaturen stiger om våren, begynner viruskulturen å dø ut, og pasienten får gradvis synet tilbake igjen. Intervallene mellom sykdomsperiodene oppleves i kontrast ofte som lysere enn det globale gjennomsnittet, og det rapportes ofte om pasienter som hevder å ha ''sett lyset''. I store områder lever hele befolkningen i den villfarelse at en [[midnattssol]] lyser opp himmelen midt på natten.

Revisjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:50

Du trodde kanskje at mørketiden skyldtes jordaksens helning i forhold til banen rundt sola? Det er ikke riktig. Mørketiden er en sykdom.

Generell beskrivelse

Sykdommen, som i legevitenskapen kalles Scosspolaugis temporalis, skyldes viruset Aurora borealis, og forårsaker overproduksjon av søvn i øynene slik at synsevnen blir nedsatt. Fenomenet finner som oftest sted i polare strøk, og rammer stort sett alle mennesker som lever i områdene.

Sykdomsforløp

Synestesi
Et maleri av van Gogh laget mens han var angrepet av viruset

Aurora borealis-viruset lever som en spore hele sommeren, når temperaturen er for høy for å kunne opprettholde normale livsfunksjoner. Utover høsten og vinteren, avhengig av breddegrad, synker temperaturen og gir gunstigere forhold. Da våkner viruset fra sporefasen og starter reproduksjonen.

Omgivelser med høyt saltinnhold er nødvendig for optimal formering. Rundt øynene til den smittede sørger tårekanalene for tilførsel av saltholdig væske. Med tiden stiger antall virus og danner etter hvert en hinne med søvn eller våg på netthinnen, som hindrer synet for pasienten. Dette symptomet er også vanlig på andre breddegrader, men blir sjelden så omfattende at det utgjør problemer for den rammede. Det er vanlig at en mild depresjon følger med i sykdomsforløpet. I sykdomsperioden kan pasienten oppleve å se farger og lysspill av synestetisk art. Sensasjonen skyldes at synscellene påvirkes av et enzym på overflaten av viruset og sender nervesignaler til hjernen. Tilsvarende opplevelser kan oppleves av ikke-rammede ved å lukke øynene og berøre øyelokket forsiktig. Fenomenet kalles ofte nordlys eller sørlys på henholdsvis nordlige og sørlige halvkule.

Når temperaturen stiger om våren, begynner viruskulturen å dø ut, og pasienten får gradvis synet tilbake igjen. Intervallene mellom sykdomsperiodene oppleves i kontrast ofte som lysere enn det globale gjennomsnittet, og det rapportes ofte om pasienter som hevder å ha sett lyset. I store områder lever hele befolkningen i den villfarelse at en midnattssol lyser opp himmelen midt på natten.

Det finnes per i dag ingen effektive legemidler mot sykdommen, men forsøk viser at inntak av vitamin A, spesielt i form av mølje, minsker symptomene. Det er ingen registreringer av at sykdommen kan være direkte skadelig, selv om effektene kan ha uheldige konsekvenser.

Smitteoverføring

Viruset overføres naturlig fra individ til individ ved øyekontakt. Overføringen er mulig også i virusets dvaleperiode, men faren for å bli smittet er lavere når temperaturen er høy, fordi aktiviteten i virusbestanden er markant lavere. Overføringer ved fødsel er også rapportert, men det stilles spørsmål ved troverdigheten til observasjonene. En person som bærer smitten kan redusere faren for oppblomstring ved å regelmessig skylle øynene med ferskvann i sommerhalvåret, men sjansen for å bli smittet igjen ved normalt sosialt samvær regnes som meget stor.

Biologisk opphav

Aurora borealis-viruset har samme opphav som virusene ansvarlig for mange dyrs vinterdvale. Forskerne tror at versjonen som angriper mennesker oppsto for ca. 45 000 år siden. På grunn av menneskets høyere bevissthet gjør ikke viruset av en smittet person vil gå i dvale, men søvnbehovet er bekreftet å øke i smitteperioder.