Forskjell mellom versjoner av «Kvingan»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
m
 
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 24: Linje 24:
 
* Dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>
 
* Dement, Kv<sub>2</sub>H<sub>4</sub>
 
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
 
* Element, Kv<sub>3</sub>H<sub>6</sub>
* Sement, Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
+
* [[Sement]], Kv<sub>6</sub>H<sub>12</sub>
 
* Sediment, Kv<sub>6</sub>H<sub>10</sub>
 
* Sediment, Kv<sub>6</sub>H<sub>10</sub>
 
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
 
* Velment, Kv<sub>8</sub>H<sub>16</sub>
Linje 40: Linje 40:
  
 
== Prefiks ==
 
== Prefiks ==
Prefikset beskriver strukturen og lengden til den forbindelsen.
+
Prefikset beskriver strukturen og lengden til forbindelsen.
  
 
Lengden angis etter antall kvinganatomer i strengen. Prefikset angis etter tabellen under.
 
Lengden angis etter antall kvinganatomer i strengen. Prefikset angis etter tabellen under.

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2020 kl. 17:09

Du trodde kanskje at kjemien var mannsdominert? Da har du trolig ikke hørt om grunnstoffet kvingan.

Introduksjon

Kvingan er et grunnstoff med kjemisk symbol Kv. Kvingan ble kvotert inn i det periodiske system etter krav fra International Blasfeminists som en reaksjon på at mangan allerede hadde vært representert i kjemien i over to hundre år.

Kvingan er basisen for en hel gren av kjemien som kalles kvingankjemi. Vanlig organisk kjemi, eller karbonkjemi, omhandler molekyler som inneholder karbon og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. Kvingankjemi omhandler på tilsvarende vis molekyler som inneholder kvingan og oksygen i tillegg til andre grunnstoffer. De enkleste forbindelsene i kvingankjemien er hydrokvinganene, som består av utelukkende hydrogen og kvingan.

Nomenklatur

Hydrokvinganer får navn etter den kjemiske strukturen. Navnet består av et prefiks som forteller om lengden og strukturen til molekylet, og et suffiks som avhenger av dobbelt- og trippelbindingene.

Suffiks

Manter

Manter er mettede hydrokvinganer, og har utelukkende enkeltbindinger mellom kvinganatomene. Noen eksempler på kjente manter er:

  • Diamant, KvH4
  • Informant, Kv5H12
  • Konfirmant, Kv13H28

Menter

Menter skiller seg fra mantene ved at de har minst én dobbeltbinding. Noen eksempler på kjente menter er:

  • Dement, Kv2H4
  • Element, Kv3H6
  • Sement, Kv6H12
  • Sediment, Kv6H10
  • Velment, Kv8H16
  • Fundament, Kv9H18
  • Argument, Kv10H20
  • Fragment, Kv11H22

Mynter

Mynter har minst én trippelbinding. Noen eksempler på kjente mynter er:

  • Minnemynt, Kv4H6
  • Samlemynt, Kv7H12

Hvis man gjør om en enkeltbinding i en mant til en dobbeltbinding, får man en ment, og hvis man introduserer en trippelbinding, blir det en mynt. En konfirmant med en trippelbinding heter derfor konfirmynt.

Prefiks

Prefikset beskriver strukturen og lengden til forbindelsen.

Lengden angis etter antall kvinganatomer i strengen. Prefikset angis etter tabellen under.

1 2 3 4 5
dia- de- ele- minne- infor-
6 7 8 9 10
se- samle- vel- funda- argu-
11 12 13 14 15
frag- doku- konfir- ekskre- mo-
16 17 18 19 20
orna- monu- medika- regle- pig-

En diamant, KvH4, er det enkleste hydrokvinganet: et kvinganatom med fire hydrogenatomer.

En dement, Kv2H4, er den enkleste menten: to kvinganatomer med dobbeltbinding mellom, og totalt fire hydrogenatomer. Strukturformelen for dement er KvH2=KvH2.

For menter og mynter forteller prefikset også om antallet og plasseringen av dobbelt- og trippelbindingene. En mynt med to trippelbindinger heter dimynt, og en med tre trippelbindinger heter trimynt. Plasseringen av trippelbindingene langs molekylstammen angis med tall, for eksempel er 1,3-5-samletrimynt en samlemynt med trippelbindinger i første, tredje og femte ledd, med strukturformel KvH≡Kv-Kv≡Kv-Kv≡Kv-KvH3. Tilsvarende er 1,3-sediment en sement med dobbeltbinding i første og tredje ledd, med strukturformel KvH2=KvH-KvH=KvH-KvH2-KvH3.