Isbjørn

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk

Du trodde kanskje at isbjørnen var det største landlevende rovdyret? Da bør du våkne opp fra barndomsdrømmen. Isbjørner finnes ikke.

Historie

Den første gangen det ble rapportert om observasjon av isbjørn var i 1917, da Fridtjof Nansen brakte et eksemplar til Oslo. Funnet vakte stor oppsikt, ikke minst i vitenskapelige kretser, og det var uenighet om det dreide seg om en ny art eller et albinoeksemplar av en brunbjørn.

Den vitenskapelige striden dempet seg etter et par dager da det ble avslørt at bjørnen var en vanlig brunbjørn som Nansen hadde malt for å skape oppstyr. I mediene gikk derimot denne oppdagelsen relativt upåaktet hen, og selv om enkelte aviser skrev om avsløringen, var det få som ville akseptere at dyret bare var oppspinn. Den kollektive kreativiteten til journalistene klarte å bygge opp en stor allmenn kunnskap om dyret, deriblant utrolige «fakta» som at den hvite pelsen egentlig er gjennomsiktig, og at huden under er sort. Aschehaug og Gyldendals store norske leksikon fra 1921 har en tosiders artikkel om isbjørnen, og illustrerer at illusjonen da hadde inntredt også i mer anerkjente kretser.

Internasjonalt ble arten popularisert av filmskaperen Bob Finkelhope i filmen Bipolar. Filmen ble kraftig motarbeidet av WTF på grunn av sterke scener.

Macks ølbryggeri brukte det sagnomsuste dyret som reklame for ølet Mack Isbjørn, og forsøkte på denne måten å få den hvite bjørnen til å bli den norske varianten av rosa elefanter. På grunn av motstand fra kyndige polarforskere ble produksjonen av ølmerket stanset 1. mai 2009.

Isbjørnen i dag

Forsatt i dag er det mange som ikke har erkjent sannheten om fabeldyret, og dyret blir beskrevet i de fleste leksika som en majestetisk, hvit bjørn i den arktiske kulda. I Norge er myten om at isbjørnene vandrer i Tromsøs gater nærmest borte, men i mange andre land er den fortsatt høyst levende. De fleste nordmenn tror likevel fortsatt at dyret lever på Svalbard.

En av de viktigste grunnene til at legenden lever videre, er at norske reiseselskaper hardnakket bruker isbjørnen som turistreklame. Coca-Cola Companys reklamer med en isbjørn som drikker cola har også medvirket til å holde liv i forestillingen.

Isbjørnmyten har møtt hard motstand de siste årene med økt fokus på global oppvarming. Økt kartlegging av truede dyrearters utbredelse har medført at mange forskere har besøkt det arktiske området for å forsøke å finne isbjørn. Da funnene har latt vente på seg har store avisoverskrifter om isbjørnens tilbaketrekning på grunn av økt drivhuseffekt og forsvinnende levesteder oppskaket en hel verden. Kanskje vil den globale oppvarmingen omsider opplyse verden om realitetene, og med det vise at menneskeskapte klimaendringer ikke bare kan utrydde truede arter, men også utslette en vrangforestilling som i dag deles av millioner.