Forskjell mellom versjoner av «Drittsekk»

Fra viktigperia, der sannhet møter veggen
Hopp til navigering Hopp til søk
m
m
 
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Du trodde kanskje en drittsekk var en foraktelig person med usmakelig moral? Den som sier det er det selv. En drittsekk er et skjellsord som stammer fra den tiden sekkepiper ble laget av [[Kumager|magesekken til en ku]]. En stor andel av instrumentene ble etter kort tid [[surmaga]] og dermed uspillelige. På denne tiden kunne sekkepipen kun spille én tone (fire dersom man brukte alle kuens mager). I senere tid gikk man over til å bruke [[Tarmtale|tolvfingertarmen]] til blåhval, noe som ga instrumentet dets karakteristiske form. Denne nyoppfunne sekkepipevarianten var utgangspunktet for Bertholt Brechts [[Tolvfingeroperaen]].
+
<onlyinclude>Du trodde kanskje en '''drittsekk''' var en foraktelig person med usmakelig moral? Den som sier det er det selv. En '''drittsekk''' er et [[skjellsord]] som stammer fra den tiden sekkepiper ble laget av [[Kommager|magesekken til en ku]].</onlyinclude>
 +
 
 +
En stor andel av instrumentene ble etter kort tid [[surmaga]] og dermed uspillelige. På denne tiden kunne sekkepipen kun spille én tone (fire dersom man brukte alle kuas mager). I senere tid gikk man over til å bruke [[Tarmtale|tolvfingertarmen]] til blåhval, noe som ga instrumentet dets karakteristiske form. Denne nyoppfunne sekkepipevarianten var utgangspunktet for Bertholt Brechts [[Tolvfingeroperaen]], som mestret kunstverket å vise fingeren til samtlige fire statsmakter tre ganger uten å løfte hendene ut av lomma.
 +
 
 +
{{Vissteduat|* ... «spreadsheet» enten kan oversettes med «møkkaspreder» eller «sprutbæsj»?}}
 +
 
 +
[[Kategori:Musikk]]

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2015 kl. 17:38

Du trodde kanskje en drittsekk var en foraktelig person med usmakelig moral? Den som sier det er det selv. En drittsekk er et skjellsord som stammer fra den tiden sekkepiper ble laget av magesekken til en ku.

En stor andel av instrumentene ble etter kort tid surmaga og dermed uspillelige. På denne tiden kunne sekkepipen kun spille én tone (fire dersom man brukte alle kuas mager). I senere tid gikk man over til å bruke tolvfingertarmen til blåhval, noe som ga instrumentet dets karakteristiske form. Denne nyoppfunne sekkepipevarianten var utgangspunktet for Bertholt Brechts Tolvfingeroperaen, som mestret kunstverket å vise fingeren til samtlige fire statsmakter tre ganger uten å løfte hendene ut av lomma.