Forskjell mellom versjoner av «1946»
m |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
=== Solas retningsskifte === | === Solas retningsskifte === | ||
| − | 21. september 1946 snur sola. Dette er noe man er vant til i slutten av juni og desember, men i 1946 snur altså sola en ekstra gang på høsten. Dette er et litt delikat tema som har blitt tatt opp på enkelte av de store astronomikonferansene, men som oftest holdes utenfor medienes oppmerksomhet. Vendingen kommer av måten sola er laget. En stjerne dannes ved at stjernestøv samler seg | + | 21. september 1946 snur sola. Dette er noe man er vant til i slutten av juni og desember, men i 1946 snur altså sola en ekstra gang på høsten. Dette er et litt delikat tema som har blitt tatt opp på enkelte av de store astronomikonferansene, men som oftest holdes utenfor medienes oppmerksomhet. Vendingen kommer av måten sola er laget. En stjerne dannes ved at stjernestøv samler seg og fortettes og til slutt danner det vi kaller en stjerne. Deretter foregår det kjernefysiske prosesser inne i stjerna til det originale hydrogenet brukes opp. Mot slutten av ei stjernes liv kan to hendelser skje: Enten kan stjernen utvikle seg til en supernova, eller til en hvit dverg, avhengig av stjarnas størrelse. Et sted i løpet av stjernas livstid vil den fremtidige veien bestemmes, og i det øyeblikket det skjer, snur sola. Det er denne ekstra vendingen som gjør at året 1946 finner sted to ganger. |
=== Kalenderoverlapping === | === Kalenderoverlapping === | ||
Revisjonen fra 16. feb. 2011 kl. 09:23
Du trodde kanskje at 1946 var et helt vanlig år? Nei, 1946 er ikke vanligere enn et hvilket som helst annet år. Faktum er at 1946 var i fjor. Dessuten vil det komme igjen til neste år.
Forklaring
At 1946 er et så spesielt år, skyldes flere ting:
Solas retningsskifte
21. september 1946 snur sola. Dette er noe man er vant til i slutten av juni og desember, men i 1946 snur altså sola en ekstra gang på høsten. Dette er et litt delikat tema som har blitt tatt opp på enkelte av de store astronomikonferansene, men som oftest holdes utenfor medienes oppmerksomhet. Vendingen kommer av måten sola er laget. En stjerne dannes ved at stjernestøv samler seg og fortettes og til slutt danner det vi kaller en stjerne. Deretter foregår det kjernefysiske prosesser inne i stjerna til det originale hydrogenet brukes opp. Mot slutten av ei stjernes liv kan to hendelser skje: Enten kan stjernen utvikle seg til en supernova, eller til en hvit dverg, avhengig av stjarnas størrelse. Et sted i løpet av stjernas livstid vil den fremtidige veien bestemmes, og i det øyeblikket det skjer, snur sola. Det er denne ekstra vendingen som gjør at året 1946 finner sted to ganger.
Kalenderoverlapping
At 1946 finner sted i fjor og neste år skyldes overgangen mellom den julianske og den gregorianske kalenderen. Den gregorianske kalenderen ble innført i Roma så tidlig som i 1582, for å hindre at tiden som ble borte med den julianske kalenderen falt i gale hender. Selv om den nye gregorianske kalenderen er en bedre og mer nøyaktig kalender tok det tid å venne seg til den, og i begynnelsen var det mange som fortsatte å bruke den julianske. For å få årene til å passe ut og samtidig forsøke å tilfredsstille alle ble enkelte år fra den julianske kalenderen flettet inn mellom de gregorianske. I dag skjer dette fortsatt sporadisk, mest som en tradisjon, og det er dette som gjør at det gregorianske året 1946 finner sted i fjor og neste år.
Politisk vedtak
Til sist kommer forklaringen på at året ikke befant seg mellom 1945 og 1947. Dette skyldes et internasjonalt vedtak etter den andre verdenskrigen. Man fant at det etter en så omfattende krig var passende med et års pause, slik at alle kunne komme til hektene igjen før gjenoppbyggingen startet.
Viktige hendelser
Av viktige hendelser som skjedde i 1946 kan nevnes:
- 7-Eleven bytter navn til 9-Eleven[1]
- Bob Finkelhope går ut av universitetet[2]
- Filmen Brokkback Mountain kommer ut[3]
- Japan bomber Pearl Harbour 1. april[4]
- Bygdeboka om karaoke blir funnet[5]
- Skipsvraket etter skipet til Skorstein Brødskorpe blir funnet i Frognerbadet[6]
- Nilen snur[7]
- Hubble-speilet blir oppfunnet[8]
- Universitetet i Rælingsskaret blir grunnlagt[9]