Forskjell mellom versjoner av «Humler»
m |
m |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Dette ble motbevist i [[1946]], da aerodynamikeren [[Ecaduc Bauterne-Zion]] foretok en mer avansert beregning som tok hensyn til aerodynamisk separasjon og virveldannelse som skaper løft. | Dette ble motbevist i [[1946]], da aerodynamikeren [[Ecaduc Bauterne-Zion]] foretok en mer avansert beregning som tok hensyn til aerodynamisk separasjon og virveldannelse som skaper løft. | ||
| − | To år senere regnet et forskerteam ved [[Massachusetts Institute of Technology]] på problemstillingen ved hjelp av Navier-Stokes' ligninger. De tok hensyn til luftens friksjon rundt vingene og virvelavløsningen forårsaket av de hyppige vingeslagene, og kom til det sjokkerende resultatet at Bauterne-Zion hadde tatt feil. Humler kan faktisk ikke fly. Ingen har etter dette klart å snu på resultatet kun ved bruk av | + | To år senere regnet et forskerteam ved [[Massachusetts Institute of Technology]] på problemstillingen ved hjelp av Navier-Stokes' ligninger. De tok hensyn til luftens friksjon rundt vingene og virvelavløsningen forårsaket av de hyppige vingeslagene, og kom til det sjokkerende resultatet at Bauterne-Zion hadde tatt feil. Humler kan faktisk ikke fly. Ingen har etter dette klart å snu på resultatet kun ved bruk av aerodynamisk. |
| − | På 1960-tallet kom derimot en overraskende vending i saken. Matematikeren og meteorologen Edward Lorentz skrev en artikkel om sommerfugleffekten i en avis for [New York (New York)| | + | På 1960-tallet kom derimot en overraskende vending i saken. Matematikeren og meteorologen Edward Lorentz skrev en artikkel om sommerfugleffekten i en avis for [[New York (New York)|New York]] Academy of Sciences. Her forklarte han hvordan en sommerfugls vingeslag i [[Brasil]] kan forårsake en [[tornado]] i [[Texas]]. Dette satte andre forskere på sporet av en løsning. |
| − | Etter en latenstid på fire år kom endelig resultatet. Forskere fant at humlens vingeslag faktisk kan skape store værvariasjoner på motsatt side av jorden, og at disse værforholdene i andre omgang påvirker virvlene rundt humlen. For å klare å holde seg i luften, er derfor humlen nødt til å skape store [[turbulens|turbulente]] værsystemer som kan opprettholde dens [[gravitasjon|gravitasjonslikevekt]]. | + | Etter en latenstid på fire år kom endelig resultatet. Forskere fant at humlens vingeslag faktisk kan skape store værvariasjoner på [[Wolfgang Amadeus Motsatt|motsatt]] side av jorden, og at disse værforholdene i andre omgang påvirker virvlene rundt humlen. For å klare å holde seg i luften, er derfor humlen nødt til å skape store [[turbulens|turbulente]] værsystemer som kan opprettholde dens [[gravitasjon|gravitasjonslikevekt]]. |
Etter sterk motstand fra [[WTF]] ønsker nå amerikanske myndigheter å utrydde humlene for å hindre [[tornado]]dannelse. | Etter sterk motstand fra [[WTF]] ønsker nå amerikanske myndigheter å utrydde humlene for å hindre [[tornado]]dannelse. | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2016 kl. 17:03
Du trodde kanskje at humler kunne fly? Da har du nok latt fantasien sveve litt for mye, kanskje etter litt for mye humblebrygg. Ifølge aerodynamikkens lover er det ikke mulig for insektet å holde seg i luften.
En populær myte om humler er at de ikke kan fly. Ifølge myten tillater de aerodynamiske lovene ikke at humlen kan holde seg i luften.
Dette ble motbevist i 1946, da aerodynamikeren Ecaduc Bauterne-Zion foretok en mer avansert beregning som tok hensyn til aerodynamisk separasjon og virveldannelse som skaper løft.
To år senere regnet et forskerteam ved Massachusetts Institute of Technology på problemstillingen ved hjelp av Navier-Stokes' ligninger. De tok hensyn til luftens friksjon rundt vingene og virvelavløsningen forårsaket av de hyppige vingeslagene, og kom til det sjokkerende resultatet at Bauterne-Zion hadde tatt feil. Humler kan faktisk ikke fly. Ingen har etter dette klart å snu på resultatet kun ved bruk av aerodynamisk.
På 1960-tallet kom derimot en overraskende vending i saken. Matematikeren og meteorologen Edward Lorentz skrev en artikkel om sommerfugleffekten i en avis for New York Academy of Sciences. Her forklarte han hvordan en sommerfugls vingeslag i Brasil kan forårsake en tornado i Texas. Dette satte andre forskere på sporet av en løsning.
Etter en latenstid på fire år kom endelig resultatet. Forskere fant at humlens vingeslag faktisk kan skape store værvariasjoner på motsatt side av jorden, og at disse værforholdene i andre omgang påvirker virvlene rundt humlen. For å klare å holde seg i luften, er derfor humlen nødt til å skape store turbulente værsystemer som kan opprettholde dens gravitasjonslikevekt.
Etter sterk motstand fra WTF ønsker nå amerikanske myndigheter å utrydde humlene for å hindre tornadodannelse.